Eventyrseilas i januar

Det er siste torsdag i januar og isflakene vugger rolig rundt båtene i Vollen i Asker. Bobleanlegget holder vannlinjen på de to-tre båtene som ligger på sjøen fri for is. Det er strålende sol, laber bris, kaldt og akkurat 5 måneder til midtsommer. De aller fleste båtene i Vollen ligger på land – i år også. Presenningene blafrer i vinden, og passer godt på båtene i deres vinterdvale.

Men i Smiley III, en Hanse 371, er skipper Bostad i full gang med å gjøre klar til seilas. Båten hans er en helårsbåt og værmeldingen for helgen er god. Seks glade gutter i sine beste 40-år skal på guttetur, med utlandske farvann som mål. Sneen måkes vekk fra dekk, sengetøy og proviant lastes inn og båten er klar for vinterseilas.

Båten tilhører Finn Audun Bostad. 40-åringen er tidligere flyger, men har kommet ned på jorda og steller til daglig med båter og båtutstyr. Når han ikke er i båten. Båten er hans annet hjem og den brukes like flittig hele året.

- Det er utenom båtsesongen jeg har mine aller beste båtopplevelser, sier Finn Audun. Den mest synlige fordelen er at fjorden er tom for fritidsbåter. Det er stille og rolig og luften er klar. Med gode klær, varm kaffe og hyggelig selskap, er det ingen grunn til å holde seg på land på vinteren.

Men Finn Audun har respekt for naturen og sjøens farer.

– Jeg er veldig nøye på sikkerheten. Værmeldingen sjekkes jevnlig og jeg har mobil og radio, slik at jeg kan si ifra hvis jeg får problemer. Og jeg søker havn så snart jeg føler forholdene ikke er forsvarlige. Med radar og kartplotter vet jeg godt hvor jeg er, og om vinteren ferdes jeg helst i farvann hvor jeg er godt kjent, sier han.

Smiley III glir stille gjennom det kalde vannet ut fra havnen. Det er midt på dagen og målet for første etappe er Østre Bolærne. Fjorden er stille og båten går for motor mot Drøbak, hvor tankene skal fylles.

Nesten alt stengt

De senere årene har fasilitetene for båtfolk i Oslo-fjorden blitt bygget ut. Flotte bryggeanlegg med butikker, servering, toaletter, strøm og drivstoff har dukket opp. Men på vinteren er nesten alt dette stengt. I Drøbak er første mulighet til å få fylt diesel. En ubetjent automat-pumpe er eneste tilbudet. Det er viktig å sjekke tilgjengelighet til drivstoff på denne årstiden. Et alternativ er naturligvis å gå til nærmeste bensinstasjon og bære kanner derfra.

Smiley III setter kursen mot Filtvet og mannskapet rigger seg til på dekk. Vinden er fortsatt stille, så motoren får jobbe litt til. Color Fantasy passerer og nysgjerrige turister vinker. Bølgene fra fergen bryter opp den stille fjorden, men det legger seg fort igjen.

Kaffen er klar. Og ferske bakervarer fra Vollen Bakeri. Og resten av verden er på jobb. Skuldrene er senket og hverdagen ligger igjen langt der inne i fjorden. Mannskapet på seks smiler mot solen og prater livlig mens autopiloten sørger for stø kurs.

Vinden øker litt på fra nord-vest og endelig kan båten gjøre seg uavhengig av motoren. Storseilet heises og genakkeren pakkes ut og settes. Vinden tar godt tak og båten suser av gårde forbi Son.

Nedi salongen er det godt og varmt og noen foretrekker avislesing og skravling under dekk. Og en liten strekk i køya. God oppvarming er avgjørende for at man skal trives på kalde vinterdager. På en seilbåt står man ubeskyttet for vær og vind når man står til rors og det er godt å komme inn å få varmen i kroppen igjen. Skal man på overnattingsturer er det viktig med et varmeanlegg som kan holde varmen ved like hele døgnet.

Utenfor er solen i ferd med å gå ned og konturene av Bolærne titter frem. Kart og radar leder Smiley III frem til et flott bryggeanlegg hvor hun legger til for natten. Det er ingen andre båter i havnen, vinden har løyet og stjernene blinker fra klar himmel.

Vin og Grandiosa står på menyen første kvelden. Sjelden har en ferdigpizza smakt så godt. Med røde roser i kinnene skravler gutta seg gjennom kvelden og planlegger neste dags seilas. Strømstad er målet. Og værmeldingen er god.

Dag 2 starter med blikk stille hav og disig vær. Egg, bacon og kaffe hører med og mannskapet er ikke klare til å kaste loss før nærmere 12. Båten runder Bolærne og med Hollenderbåen babord og Færder styrbord settes kursen for Sverige. Og så kommer vinden. En frisk bris fra vest, seilene heises og Smiley III seiler jevnt i 7,5 knop mot målet. Makan til seilas. Ikke en bølge, men likevel godt med vind. Slik går timene, inntil isen dukker opp utenfor Skjærhalden.

Isørpe og drivis

Is kan være en utfordring på denne tiden av året. Og utenfor Hvaler kommer det mye ferskvann ut fra elvene, som drar med seg is. Og med is er det tryggere med motor. Ned med seilene og på med motoren. Hele fjorden inn mot Strømstad var fylt av issørpe og isflak. Solen blinket i iskrystallene og baugen ploget seg vei i det kalde vannet. Farten ble satt ned til det minimale og solen gikk ned over Kosterøyene før båten var inni Strømstadfjorden. Heldigvis var havnen ikke frosset igjen og båten fikk en trygg plass inne i byen. Og under dekk gjorde gutta seg klare til middag på byen. En var til og med mann nok til å ta en dukkert i det iskalde vannet. Termometeret viste null grader vanntemperatur.

Man sover godt på frisk sjøluft, biff og rødvin. Og våkner brått når skipperen starter motoren for å lage strøm. Landstrøm kan være vanskelig å få tak i på vinteren. Husk gode batterier og lange skjøteledninger. Det var strålende sol. Gradestokken hadde krøpet ned til minus ti og indre havn i Strømstad var frosset til is. Båten satt fast. Men Strømstad havn er travel, med fiskebåter som går inn og ut. Etter en lang frokost var det ikke mer enn tre-fire meter fra en åpen råk som tok førte ut av havnen.

Stoppet av isen

Natten hadde vært kald og isen tok ikke slutt før etter Torbjørnskjær. Det var nesten som å være på Nordpolen. Det var isflak så langt øyet kunne se og en skjærende lyd av baugen som skar gjennom isen overdøvet den ellers så stille dagen. Målet for denne dagen var Evjesund, rett syd for Moss. Været var strålende, men det var lite seilvind. Det var mørkt da kartet fortalte at målet var nådd. Men radar og kart varsler ikke om is og på vei inn i Evjesund i mørket stanget båten plutselig i isen. Det var ikke mulig å komme videre, så løsningen var å ligge på svai ytterst i bukta. Da kom sterke lykter godt med, for kunne orientere seg skikkelig. Det er viktig å ha minst to lykter, hvis den ene skulle gå i stykker eller batteriet skulle gå tomt.

Alle gjorde seg klar til festmiddag under dekk. Innkjøp var foretatt i Strømstad og det er imponerende hvilke flotte retter som kan trylles frem på to gassbluss og en stekeovn. En pastarett med kylling til forrett, okseindrefilet innbakt med gorgonzola til hovedrett og hjemmelaget fruktsalat dynket i Sauternes til dessert. Mat og vin og nok en dag med mye luft og inntrykk tar på og klokken var ikke mye over midnatt før gutta tok en siste tur opp på dekk for en tannpuss.

Bukten var helt stille. Isflakene dunket mot båten. Det var nesten ikke et lys fra land, men fra himmelen blinket et utall med stjerner. Og i vannet blinket hundrevis av morild til oss gjennom issørpen. Mannskapet på Smiley III sov ekstra godt den natten.

Siste etappen er transportetappe. Etter fleskepannekaker med sirup ble autopiloten stilt på Oscarsborg og mannskapet nøt den flotte vinterdagen på vei innover fjorden igjen. Det var søndag og bare noen få fritidsbåter var utpå. Men ellers hadde Smiley III fjorden for seg selv. Med solnedgangen over Sætre og en skinnende hovedstad innerst i fjorden la båten trygt til igjen i Vollen, etter en strålende vinterseilas.