«Maud» flyter igjen

Det har i sommer lyktes Jan Wanggaard og mannskapet hans å heve Roald Amundsens polarskute «Maud» ut og opp av sin våte grav i Cambridge Bay helt nord i Canada. Nå ligger det 120 fot lange skipet oppe på slepelekteren «Jensen» etter en finurlig heving ved hjelp av luft og ballonger.

Et viktig delmål i arbeidet med å få «Maud» tilbake til Norge er nådd.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

Tørkevinter i Cambridge Bay

– Nå arbeider vi med å stabilisere og rydde opp i og rundt «Maud» og forberede henne for en tørkevinter i Cambridge Bay før vi kan sikte imot avgang herfra retning hjem til Norge.

Når den historiske båten vil ankomme til Norge og til sitt endelige hvilested i Vollen i Asker, der båten ble bygd for 100 år siden, kan han imidlertid ikke si noe eksakt om. Det er det vær og vind som bestemmer – og rutevalget.

– Hjemreisen blir selvsagt også en utfordring, men vi  gleder oss til å se «Maud» sette baugen i retning av Norge, kanskje med et stopp underveis. Dette vil vi avklare etter hvert. Så om hun vil ankomme Norge neste sommer er ikke avklart per nå.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

Mange utfordringer

Jan Wanggaard forteller at prosjektet så langt har bestått av en jevn strøm av små utfordringer.

– Helt fra vi begynte har vi måttet løse en etter en, og vår styrke ligger vel i at vi er en liten stabil gruppe som løser oppgavene etter hvert som de trer frem. En stor utfordring ligger i at vi må være selvhjulpne på alle nivåer enten det er rent tekniske oppgaver eller noe annet, da vi jo opererer langt fra folk og må derfor løse alle typer oggaver i egen regi. Behovet for god planlegging er stort, og det kan vel ligne litt på hvordan Amundsen og hans menn hadde det for 100 år siden.

Med luft som løftekraft

Slik beskriver han en «normal» arbeidsdag slik den har vært i de seneste ukene:

– En typisk dag for oss i sommer har bestått i at vi monterer en eller flere løfteballonger. Tilsammen hadde vi jo over 50 slike montert rundt «Maud» under vann før hun slapp taket i bunnen. Hver ballong rommer 4-5 kubikkmeter med luft og gir oss det samme i tonn med løftekraft. Jeg går i vannet og med assistanse ovenifra monterer jeg en løfteballong som veier et par hundre kilo hver seg. Og når den er sikret med et supersterkt tau under kjølen, blåses denne opp med trykkluft levert i slanger oppefra. Det er mye teknisk som skal fungere til enhver tid, og dette krever alltid mye service og oppmerksomhet. Så hver dag byr på nye utfordringer, og det er sjelden vi unner oss en fridag da alle de få dagene vi har i løpet av sommeren er svært verdifulle. Isen går i slutten av juni og legger seg gjerne i slutten av september.

Føler stor glede

Nå er gleden stor over at en viktig milepæl er nådd. Etter å ha ligget på bunnen i Cambridge Bay i over 85 år, er «Maud» flyttet fra ett element til et annet; fra vann til luft. Nå skal det sveises en solid krabbe rundt polarskuta slik at hun skal ligge stødig oppå «Jensen»s katamaranskrog når slepebåten «Tandberg Polar» til neste år skal begynne på den lange sjøreisen hjem til Vollen. Om de skal gå Nordøst- eller Nordvestpassasjen er ennå ikke bestemt.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

– Vi føler enorm glede over å vite at nå er den gamle kjære polarskuta til Amundsen kommet enda et skritt nærmere å få den siste fortjente ære. Vi ser med glede frem til å kunne gjøre Maud-historien kjent for alle. Den er en betydningsfull del av den norske polar- og kulturhistorien som fortjener all ære og oppmerksomhet, sier Jan Wanggaard.