17 tonn med kjærlighet
Etter mer enn 40 år solgte Reidar Juel Mathisen båten han selv hadde bygget. Marthine ble nylig solgt på Finn for 5000 kroner – langt mindre enn de 238 000 det trolig ville kostet å destruere den.
Det var Reidar Juel Mathisen (f. 1947) og faren Oddvar Juel Mathisen (1924–1999) som begynte å bygge båten i 1979. Da hadde de alt snakket om å bygge en båt i omtrent 15 år.
Selvbygd 43-foter i ferrosement
– Faren min og jeg hadde diskutert å bygge en egen båt i mange år mens vi hadde en trebåt av typen Plattgatter 28 fot. Vi kom ved et tilfelle over en artikkel i lokalavisen om en mann, Nils Lie, som hadde sjøsatt en ferrosement båt i Holmestrand. Vi besøkte ham og båten og ble overbevist om at ferrosement var riktig materiale for oss: billig og mye arbeid. Faren min hadde kontakt med et firma i Bergen som solgte både kyllingnetting og kunne skaffe tegninger, og ikke lenge etter var vi i gang, forteller Mathisen.
Oppkalt etter bestemor
Valget falt til slutt på Fijian 43 fra Hartley i New Zealand, og tegninger ble bestilt. Det første de gjorde var å bygge et skur i hagen for å bygge båten.
– Vi satte opp skuret i hagen der hvor bestemoren min, Marthine, hadde hatt ripsbusker og epletrær. Det var slik båten fikk navnet sitt, sier Mathisen.
Blant annet på grunn av husbygging tok det seks år før båten ble ferdig. Selv om de var to om båtbyggingen, fikk de mye god hjelp underveis.
– Jeg arbeidet ved Horten yrkesskole og hadde uendelig med ressurser både når det gjaldt fagkunnskap og mye annet. Jeg lærte meg å sveise stål, rustfritt og aluminium. På yrkesskolen dreide de detaljer etter mine tegninger. Vi hadde ikke klart å fullføre prosjektet uten dette apparatet i bakhånden, forteller den tidligere båteieren.
Sank på syv meters dyp
I 1985 var båten på 17 tonn endelig klar til å sjøsettes, og i årene som fulgte ble det mange ferieturer i Ytre Oslofjord. I 1988 seilte de 43-foteren helt til Frankrike.
– Den turen er en historie i seg selv!, forteller Mathisen.
Turene ble mange, gode og eventyrlige. Likevel har det også vært noen uhell opp gjennom årene. Den definitivt mest dramatiske båtturen fant sted ved Missingen i Ytre Oslofjord i 1991.
– Ombord var to døtre på 6 og 3 år, samt en venn fra Marokko, som nylig var kommet til i familien som gift med en søster av en samboer. Han hadde vannskrekk og kunne ikke ro. Skroget punkterte på en stake som isen hadde bøyd ned til ca. en meter under havflaten. Båten sank på syv meters dyp etter ca. 45 minutter. Alle ombord overlevde, heldigvis, forteller Reidar.
På sett og vis må båten ha kommet til overflaten igjen, for i årene som fulgte har båten igjen gitt stor glede:
– Båten har det vært et flytende ferieparadis i området rundt Fjällbacka i de siste årene. Kort fortalt: Denne båten har betydd mye!
Smertegrensen som kom og gikk
Gjennom årene har den tidligere båteieren gjort flere oppgraderinger på båten. I 2011 fikk Marthine ny aluminiumsmast. Hun hadde da også fått nytt storseil og rulleforseil. I 2016 ble det installert en ny autopropell, konstruert slik at stigningen varierer med belastningen og bladene vendes ved bakking. Fra 2022 til 2025 ble det nødvendig med reparasjoner på motoren. Samtidig ble det gjort et forsøk på å selge båten, og for tre år siden la han båten ut på Finn for 300 000 kroner.
– Responsen var laber, så jeg ga opp og forsøkte å reparere og forbedre det som var mest pressende. Jeg fikk oppgradert det elektriske opplegget i salongen, og gikk over en del rustflekker og løse flak på dekket i løpet av året etter det første salgsforsøket.
I 2025 ble alle batteriene tatt ut. Det var trolig disse som hadde støttet slangene som gikk forbi og opp til to sjøvannsfiltre. Dermed ble det et svakt drag i en av slangene, og etter noen uker hoppet den av – midt på natten. Båten ble fylt med sjøvann. Den ble lenset, men motoren hadde vært under vann i flere timer, og til slutt ble den tatt ut.
En kvart million å destruere
Reidar vurderte først å kjøpe ny motor, men forsikringen ville ikke dekke nok. Samtidig undersøkte han hva det ville koste å destruere båten. Summen ble vanvittige 238 000 kroner.
– Etterslepet på vedlikehold ble verre og verre med årene, samtidig som energien til å gjøre noe med det avtok. Da motoren i mai i år kom under vann, og ble i behov av massiv reparasjon, var det allerede mer enn nok for en voksen mann. Tanken på å etterlate dette problemet til kone og barn gjorde at jeg måtte gjøre noe drastisk, sier Reidar.
Som et familiemedlem
I stedet for å betale en kvart million for å destruere båten, la Reidar igjen ut Marthine for salg på Finn. Til slutt ble Marthine solgt.
– Prisen var mindre viktig, særlig i lys av den absurde summen jeg måtte betale for å destruere båten. For meg betydde det mest å bli kvitt båten med alle dens utgifter og risiko. Finn.no er heller ikke så lett å ha med å gjøre, og først gikk annonsen ut som gratis. Etterpå klarte jeg å endre det til 5000 kroner. Dermed rant det inn med interesserte! Det var overraskende mange som responderte, men etter å ha hatt den nåværende kjøperen om bord og vist ham alle feilene i tillegg til potensialet, ble det slik. Vi skal snart møtes igjen, og forsøke å finne en løsning på hvor båten skal være i vinter, forteller Mathisen.
Reidar vet ikke så mye annet om han som kjøpte båten, annet enn at han bor i nærheten og er inneforstått med hva båten trenger.
– Han vil gjerne ha båten i havna i Horten. Det ville jo gi meg en mykere overgang rent følelsesmessig. Båten har vært der i over 40 år, som et familiemedlem, sier Mathisen.
