Rorkulten brakk i kuling
«Xoco» har kastet rattet på land og fått rorkult. Det ble kortvarig glede.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Min sønn August er på vennetur med X-362 «Xoco». Målet er Anholt, men det er krevende i frisk vind. Søndag kveld forsøkte de å seile direkte fra Strömstad. Vinden skulle løye ut over natta, men det gjorde den ikke. Mandag morgen tok de en pitstop i Marstrand, sjøsyke og trøtte.
Nytt forsøk
Tirsdag morgen gjorde de et nytt forsøk. Ruta ble lagt med innaskjærs seiling til Vinga fyr utenfor Göteborg. Mens de fremdeles var innaskjærs brakk rorkulten. Heldigvis finnes det nødrorkult om bord. Den fungerer. Også autopiloten fungerer. Den reddet oss når vi fikk problemer med rattstyringen for noen år siden, den gangen også i frisk vind på den svenske vestkysten.
Kurs for Göteborg
Annonse
«Xoco» lar seg fint manøvrere med autopilot og nødrorkult. Nå er kursen satt mot Långedrag. Planen er å svinge inom en trelast og kjøpe et godt stykke eik som kan spikkes til en midlertidig rorkult. Tre triumferer karbonfiber.
Bygget som et seilbrett
Rorkulten er bygget av skum, laminert med karbonfiber. Kjernen er av fire tynne lag skum, med glassfiber i mellom, som skal ta opp kreftene. Den bakre delen er kraftig forsterket. Det er her kreftene er størst. Her er sideveggene av rorkulten mye tykkere. Formen går over fra å være rund til firkantet for å passe beslaget. Rorkulten brakk i forkant av denne forsterkningen.
Annonse
Rorkulten viste seg å være for lang under montering. Den ble derfor kappet ca 10 cm av den delen som var eitra forsterket. Det er en fin balanse mellom å bygge lett og bygge sterkt. Dette er den første rorkulten jeg noen gang har bygget. Tre lag karbonfiber er ikke nok.
Mer krevende enn ventet
Å få cockpitdørken fin der rattpidestallen hadde stått var det jeg antok ble mest krevende. Det ble den enkleste og morsomste jobben.
Feste for rorkulten er festet fast i rorakslingen. Dette er en del jeg har kjøpt fra X-Yachts. Det er et sport på akslingen for festet, men dette sporet er på motsatt side av sporet til avslutningen på rorakslingen som alt var på. Vi måtte frese opp nytt spor. Dette gjorde vi når roret var i nøyaktig senter.
I prosessen forsvant også plotteren. Første utfordring var at da forsvant også fart over grunn fra loggen. Heldigvis kunne jeg gå inn i Orca og velge GPS fra ORCA Core fremfor plotter. Også autopiloten var koblet til plotteren. Også autopiloten kunne styres fra ORCA, men ikke fra panelet. Her måtte vi finne ledning og koble opp på nytt.
For lang rorkultforlenger
Spinlock lager de beste rorkultforlengerne, men de koster. Maritim hadde en kjempelang på tilbud. Den må ha vært laget for TP52-klassen. Jeg tenkte at aluminium er lett å kappe, men det var ikke så lett. Vi måtte også kappe en indre stang som styrer lengden på forlengeren. Ved presis oppmåling, så ble resultatet til slutt bra, selv om August kommentert at det ville vært enklere å kjøpe riktig lengde med en gang.
