–Seilere er fine folk

«Når menneskene legger planer ler gudene» - der har du seilerlivet i et nøtteskall, skriver Pia Beate Pedersen.

Ikke alle damer i 50-årene gjør som henne : Pia Beate Pedersen kjøpte seg en Alo Mikkel 26 for 45 000 kroner tidligere i år, og la ut på soloseilas mot Sørlandet i sommer med tre dagers seilkurs som faglig ballast.

– Jeg er definitivt den lykkelige eier av Alo Mikkel 26 med navnet "Ada". Den første båten jeg har eid, og jeg kjøpte den med noen erfaringer som fokkeslask opp gjennom årene, og et tre dagers seilkurs hos Oslo Seilskole i bånn, skriver hun i melding til SEILmagasinet etter å ha fått følge av delfiner ut fjorden på sin aller første seiltur som skipper på egen skute. Underveis dukket også kjendisen Hvaldimir opp ved båten da hun lå i Stavern. 

Vi tok kontakt med Pia Beate Pedersen etter at hun hadde lagt ut lovord om seilere på sin Facebook-side. I likhet med mange andre båteiere har hun jo opplevd at ikke alt har fungert perfekt om bord, men Pedersen er ikke redd for å be om hjelp.

Pedersen, som blant annet sto bak podcasten «Pia og psyken», skriver: – Er et så fantastisk kult studium av menneskene dette seilerlivet. I tillegg til at jeg har opplevd mindfullness i praksis. Shit, for en genial avgjørelse det var å kjøpe seilbåt, skriver hun, og deler av sine erfaringer fra sommerens seiltur på sin Facebookside:

 Fin gjeng

–Jeg lå på svai for første gang alene ved Sandø for noen dager siden. Takket være Stig i katamaranen Rattata, som tok jolla og kjørte over for å hjelpe, lå jeg trygt den natten. Det var så gull!

Dagen etter stevnet jeg videre mot venner i Helgeroa. I sjøen utenfor Verdens Ende begynte plutselig GPS’n å pipe ‘Mann overbord!’, og siden jeg vitterlig fortsatt var ombord var det bare om å gjøre å få vekk den infernalske pipinga. Det klarte jeg ikke, heller ikke en omstart slukket lyden, så jeg bestemte meg for å gå inn i havna. Der fant jeg Pål, Bjarne og Egil fra Bergen, som tok meg i mot, løste GPS- problemet, og hjalp meg med å stake ut min videre kurs. (Uten så mye som et snev av nedlatenhet eller besserwisser- tendenser. Noe man som kvinne kan oppleve her og der, i en sjø full av menn i store, feite seilbåter)

Bamseklem til Pål og Bjarne, dere reddet dagen min! (Egil var sikkert også en bra kar, men han spiste frokost, så jeg snakket ikke så mye med ham). Gigaklem også til Stig som ga meg flere geniale råd jeg har hatt god nytte av siden, og som samtidig snakket til meg som en likeverdig.

En varm hilsen må avslutningsvis sendes til både Roy og Gunnar som begge hjalp meg på hvert sitt vis, igjen som en likeverdig, Roy ved Malmøya og Gunnar i Stavern her jeg nå ligger uten fungerende girwire. Det var Gunnar som på eminent vis hjalp meg med å legge til uten fungerende gir, da jeg søkte nødhavnen i utgangspunktet. Det var han som lærte meg hvordan dette skulle gjøres, den aller første gangen jeg måtte gjøre det.

Og en liten oppdatering fra gårsdagen:

Jeg spurte Kim på andre siden av brygga om han kunne noe om girwire og motor. Han jobbet i båten min i halvannen time, og takket være ham vet jeg nå akkurat hva jeg må gjøre.

For noen folk jeg treffer på min ferd!

Seilere, altså, der har du en sykt fin gjeng.

Tusen takk for all hjelp, skriver Pia, som skriver at hun også har opplevd et par nedlatende besserwissere og avvisende reaksjoner i løpet av årets seiltur, men stort sett har det vært positive opplevelser. Også redningsskøyta på Stavern har hun bare lovord om.

–En fordel ved å være dame og nybegynner, er at man tør å be om hjelp, avslører Pia Beate Pedersen, som i skrivende stund tar kveldsbad på Verdens Ende.