Telefonica Black gir seg

Det gikk akkurat som ventet og fryktet i går. Båt etter båt fikk problemer, alle omtrent på samme sted.

Personlig var dette forholdene jeg fryktet mest foran racet. Jeg var usikker på hvordan jeg ville klare det. Sitte i nav station time etter time og bli kastet rundt. Det går veldig bra, jeg trives bedre enn de fleste andre ombord i disse forholdene. Jeg synes det er en fantastisk erfaring.  Seilingen med skjøre trimaraner tidligere har også hjulpet meg mye. Jeg kjenner grensene og vet hvordan vi kan hjelpe båten gjennom forholdene. Og har sett hvordan Knut har håndtert de situasjonene.

Det var ekstrem sjø som hamret feltet opp langs kysten av Luzon, Filippinene. Bratte, brytende bølger som vi bare tidligere har sett i

medvind på 40 grader sør. Båten hamret og slamret, og det tok ikke lang tid før navigasjonsbordet hadde ristet istykker. Vindsensorene i mastetoppen ble ristet av. Det var ekstremt bare å være ombord, og stemningen var ikke spesielt positiv. Vindstyrken nær land var 30 knop, noen mil ut 40 pluss.  Det var vanskelig å ha rett seilføring hele tiden.

Først møtte vi Puma, som kom lensende med stormseil. De meldte at de hadde bedømt forholdene som for mye og ville stoppe i le av land og vente på bedre vær, men hadde nok ikke stoppet om ikke det var for skader på båten. De fleste ville nok følge etter Puma, og en del brukte sterke ord om å seile videre i slike forhold. Og dette er seilere som tåler en del. Det var bare et tidsspørsmål før flere enn Puma ville få problemer, det var enorme krefter i sving.

Samtidig som Delta Lloyd meldte om problemer, reduserte vi seil til bare stormfokk. De gikk senere til land og suspenderte racing, så de kan få assistanse utenfra. Neste var Green Dragons, som plutselig beveget seg baklengs på en posisjonsrapport. De la seg sammen med Delta i en bukt. Dette var rett etter at de tok igjen oss, så de presset nok båten for hardt.

Telefonica-båtene så ut til å mestre forholdene bra og seilte med mer fart enn resten av feltet. Vi gikk tidlig ned til å seile med bare stormfokk og ikke storseil. Men et par timer etter at Negro satte ut forbi odden av Luzon, kom de tilbake for å reparere skader de pådro seg i åpen sjø. Negro er fortsatt på vei sørover, så det ser ikke så bra ut for dem. Enten kjøl eller rigg skulle man tro, selv om vi ikke har fått noen informasjon enda. Normalt får vi kun vite om andre båters situasjon gjennom en pressemelding sendt til oss med ett døgn forsinkelse.

For øyeblikket skulle vi gjerne heist storseilet, men det har fått en del skader mens det lå på bommen gjennom natten så halve mannskapet jobber på det. Samtidig mistet vi de viktige vindinstrumentene fra toppen igjen, så jeg arbeider med å sette sammen en provisorisk løsning av delene vi har. Det må senest være klart til det blir mørkt.

Det er stor fordel i å være øst, så stor at vi ikke har tjent så mye i forhold til E4 som det ser ut som - selv om de ventet en stund lengre enn oss før de satte ut. Vi må sannsynligvis slå, mens de sannsynligvis kan seile fort uten å slå hele veien til toppen av Taiwan.

Aksel Magdahl

Ericsson 3

se video her

Telefonica Blue leder nå seilasen 68 nm foran E3,  99 nm foran E4 og 212 nm foran Puma.