Volvo Ocean Race og starbåt

Lukten av India og svett lesesal……

Det er lenge siden dere har hørt noe fra oss, men det er ikke fordi vi ligger latsiden. Med en mann på vei jorda rundt om bord i Ericsson 3 i Volvo Ocean Race, og en annen som tar hånd om det mer intellektuelle alibiet ved studier på Universitet i Oslo, er det vel ingen tvil om at vi holder koken.

Lukten av India og svett lesesal……

Hva nå Lodestar?

Star seilingen er IKKE lagt på hylla. Eivind var hjemme en snarvisitt fra Cape Town og da ble det mulighet for å ”slepe” Petter ut av lesesalen for en rask(?) seilprat. Ambisjonen for Starseilingen i år må tilpasses Eivinds engasjement i Volvo Ocean Race, men EM i Kiel og VM i Varberg 2009 tegner til å bli neste års høydepunkter. I tillegg vil laget legge en god del energi i å definere hvilke kriterier som MÅ på plass for å satse videre mot OL i 2012. Her gjelder det spesielt å få tak i en god trener og et bra lag å sparre med videre.

I disse dager er som alle vet, Eivind engasjert av Ericsson Racing Team om bord i den Nordiske Ericsson båten i årets Volvo Ocean Race. Under følger en skildring av ”another day at the office”

Bråstopp og velt

- Fordelen med å seile om dagen er at du ser når det går galt. Om natten kommer en del som en brå og interessant overraskelse.

 Det er en mørk og stormfull aften. Solen har gått ned, men månen har ennå ikke tittet frem. Det er bare svart hav. Svart hav og mørk grå horisont kun brutt av en stabel med lysende tall i oransje eller rødt. Tallene endrer seg hele tiden uavbrutt, tilsynelatende uten sammenheng. Tallenes tale er det en klar sammenheng mellom og viser hvor fort det går hvor det blåser fra - både relativt på båten og sann vinkel på båten, Hvor mye det blåser og hvor du peker hen i magnetisk retning. Her er faktisk magnetisk misvisning 40 grader så det kan bli litt forvirrende noen ganger.

Tallenes tale er alt jeg ser når jeg står til rors denne natten. Det blåser bra kan jeg se. 30 knop i snitt regner jeg meg raskt frem til. Det er enda godt at vi har tatt ned spinnakeren for natten og tatt opp vår FR0, et seil på kun 250 kvm. Vi holder god fart kan jeg lese fra øverste tall. Det nærmer seg 30 nå.

Båten lener seg frem og den akselererer. Det går fortere og fortere. Jeg forsøker å holde den balansert og styrer mot noe jeg mener er en vei ut av bølgedalen. Det går fortere og fortere og du vet at det ikke kan vare. Blir det en myk landing? Informasjonen jeg har tilgjengelig er tallene på masten, som lyser opp i mørket og blender deg, og den erfaring du har fra før. Jeg mener at om jeg endrer kurs litt og håper på det beste så skal det gå bra, men da løftes hekken opp litt til og baugen stikkes hardt inn i bølgen foran, som visst var litt nærmere enn jeg trodde.

Båten stopper. Det gjør tiden også. 30 knop blir til 5 på sekunder. Vann kommer mot oss i stor fart over dekk. Baugen er helt borte. Nå er det vann helt opp til luka. 5 meter bak masten går vann flaten. Alt som er av båt foran luka er under vann. Det er masse vann! Jeg tror nå at vi har en vinkel på ca 25 grader fremover og lurer på om vi kan velte fremover. Det skjer ikke heldigvis, men båten vrir seg over på siden og alle seil slår og slår hardt.

Jeg er glad vi har en solid båt som tåler en støyt. Alt gikk bra bortsett fra at jeg og noen med meg fikk en litt uggen opplevelse og at alle nedenunder nesten ramlet ut av køya si.

Ellers er livet om bord bra. Aksel Magdahl gjør en imponerende jobb som navigatør. Og vi andre gjør som best vi kan for å utnytte de vindene Aksel til en hver tid har brakt oss opp i.

Hilsen Eivind Melleby,

rormann og trimmer på Ericsson 3