BARE BARE:

I BAUGEN AV ET SKROG: Anne Nygren har inntatt samme positur som den Ruth Wharram inntok om bord i «Tangaroa» for 60 år siden. Nå skal hun seile der Wharram-katamaranene har sin opprinnelse.
GJENBRUK: En stor del av utstyret om bord har tidligere vært i tjeneste i andre båter, som for eksempel disse tauklemmene av bakelitt fra 1960-tallet.
ÖPPET LANDSKAP: «Bare Bare» er uten overbygg. Det fins husrom og stueplass i skrogene. På dekk er det kommet et stort bord og over det skal det spennes et solseil ved hjelp av bambusstenger.
MASTETOPP: Vantene er i spectra surret med stofftape og tjæret hamp.
LÆRDETALJ: Oddvar Brekke er mester for mange flotte detaljer av lær om bord.
METTE: Det omsydde Jeanneau-seilet som bærer navnet «Mette» viste seg å være i minste laget. Nå har «Bare Bare» fått et større, omsydd gaffelseil.
HALVPARTEN AV ET SKROG: De to skrogene ble bygd i en hage på Kråkerøy. Fra venstre: Jan Krogh, Oddvar Brekke, Anne Nygren, Itta Helland-Hansen og Leif Erik Ellingsen.
TANGAROA: Sammen med sine to kvinner, Ruth Ruth Merseburger og Jutta Schultze-Rohnhof seilte James Wharram med sin selvbygde, polynesiske katamaran på 23 fot over Atlanteren på 1950-tallet. Katamaranen var den første av en lang rekke ...
I NORGE: I forbindelse med utgivelsen av James Wharrams bok «Med en kvinne i hvert skrog» besøkte Hanneke Boon og James Wharram Skur 28 på Akershuskaia i 2008.
TIL BYGDØY: Ett og ett skrog ble fraktet fra Kråkerøy til Bygdøy der de ble satt sammen til en båt. Nå skal alt demonteres og sendes til Stillehavet.
LETTDREVEN: Etter en sommers seilas er mannskapet om bord i «Bare Bare» imponert over hvor lettdreven båten er. De smale, men relativt dype skrogene har imidlertid vist seg utfordrende å gå over stag med.

Ikke bare en drøm

Hvorfor ikke bygge en seilbåt i løse deler, putte delene inn i en container og frakte dem til selve paradiset; Stillehavet - for så å sette det hele sammen og seile med båten der? Men det er slett ikke Bare Bare å få det til.

Publisert Sist oppdatert

– Drømmen om å dra til Stillehavet har jo alltid vært der, men det er veldig langt å seile dit.

Anne Nygren kikker over til Nakholmen helt innerst i Oslofjorden, men i tankene er hun egentlig på Kapp Verde. Det røper hun når hun skal fortelle om hvordan stillehavsdrømmen ble til. Der inne på netthinnen hennes sitter hun på dekk om bord i «Dvina», båten hun og mannen, Leif Erik Ellingsen, fikk bygd i Arkhangelsk i Russland og som på jomfruturen ble seilt ned elven Dvina og ut i Kvitsjøen og Barentshavet sommeren 1999. Den har senere tjent både som bolig og langturbåt. I Annes bilde blir den knallblå sjøen turkis der den møter den fløyels­myke sandstranden. Innenfor vaier palmene. Vinden er sval. Bildet av sydhavsparadiset.

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

79,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

699,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

899,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER