Reparasjon av rorkult i karbon
I sommer byttet jeg fra ratt til rorkult. Den hjemmelagde karbonrorkulten knakk imidlertid i første kuling – men nå har den blitt betydelig sterkere.
Annonse
I 2021 kjøpte jeg min X-362 Sport, «Xoco». Planen var å bytte til rorkult ganske kjapt. Karbonrorkulten lagde jeg allerede den første sommeren, men selve konverteringen lot vente på seg. I sommer tok jeg endelig det store steget.
Bygget som et brett
På 80- og 90-tallet bygde jeg diverse seilbrett. Metoden var å forme en skumkjerne for så å laminere den med glassfiber og som oftest epoksy. Det ble mye eksperimentering, og etter hvert bygde vi også brett i kevlar og karbonfiber.
Da jeg skulle lage rorkulten, limte jeg først sammen lag av skum i riktig bøy. Mellom lagene la jeg glassfiber for å avstive konstruksjonen. Deretter ble skumkjernen laminert – først med flere lag karbonfiber, og til slutt et ytterste lag med glassfiber. Glassfiberlaget ble lagt for å ha noe å slipe og avrette på, uten å skade karbonstrukturen under.
Annonse
Måtte kappes
I sommer viste det seg at rorkulten var bygget 15 cm for lang. Jeg kappet den i bakkant, men det var nettopp der den opprinnelig var ekstra godt forsterket. For at rorkulten ikke skulle bli for tung eller tykk, hadde jeg bare tre lag med karbonfiber på den fremre delen. Det viste seg å bli for lite.
Kompresjonsskade
På vei mot Anholt røk rorkulten. Det oppstod en kompresjonsskade på le side av røret, omtrent midt på rorkulten. En brukt rorkult i eik ble kjøpt inn i en bruktbutikk i Göteborg, og dermed kunne ferieturen fortsette.
Annonse
Men jeg ga ikke opp karbonrorkulten. I høst har den blitt skjøtet, forsterket og gjort klar for nye tak.
Steg for steg
Det første jeg måtte gjøre var å føye rorkulten sammen til ett stykke igjen. Det løste jeg ved å fjerne en del av skumkjernen – ca. 10 cm inn på begge sider av bruddet – og erstatte dette med en nøyaktig tilpasset trebit. Jeg limte det hele sammen med epoksysparkel, noe som ga en veldig god og stabil forankring. Deretter ble bruddstedet og skjøtepunktet slipt forsiktig ned for å gi god heft før ny laminering.
Jeg klippet til fire lag karbonfiber og et lag glassfiber. Alle lagene ble lagt vått-i-vått. Da jeg var fornøyd med lamineringen, surret jeg plastfilm stramt over det hele. Ved å stramme plastfilmen godt får man en trykkeffekt som minner om vakuumstøp, der overskytende epoksy skvises ut og laminatet pakkes tight. Dette gjorde også at jeg kunne bære rorkulten inn fra garasjen og la den herde i romtemperatur over natten.
Med topplaget av glassfiber hadde jeg nok godstykke til å slipe flaten jevn uten å skade karbonfiberstrukturen under. Jeg slipte først med grovt papir og avsluttet med 400-korning. Da kom den flotte karbonfiberstrukturen tydelig frem.
UV-beskyttende lakk
Epoksy tåler solens UV-stråler dårlig; den blir gul og sprø over tid. For å beskytte laminatet og få et strøkent resultat,kjøpte jeg inn en tostegs to-komponent klarlakk – en polyuretanlakk med god UV-beskyttelse.
Rorkulten ble hengt opp fra taket slik at jeg kunne lakkere hele flaten i én operasjon. Jeg hadde forventet litt mellomsliping og etterarbeid, men overflaten ble helt strøken rett fra sprøyten/penselen.
Nå er eikerorkulten demontert og karbonrorkulten på plass. Den solide nødrorkulten i eik blir imidlertid liggende i båten en stund til – i tilfelle reparasjonsjobben må prøves ut mot virkelig tøffe krefter over tid!
