Hekta på fart

Åtte sekundmeters bris mot ansiktet. Bror Føyen With snur hodet mot vinden og hører den suse forbi ørene. Bølger som er vel kalde for juli måned slår over båten. Adrenalinet og forventningen til det som skal skje, begynner å bygge seg opp. Den neste timen er fart det eneste som betyr noe. Den raskeste i fjorden. Han sitter midt i båten for å balansere det smale skroget og begynner å stramme et skjøt av nytt, oransje tauverk.

Han beveger kroppen sakte ut på styrbord vinge, samtidig som farten bygger seg opp. Med ett begynner båten å løfte seg i en myk, men bestemt bevegelse. Føttene låses under ristroppen til han kjenner nylon skjære seg inn i en allerede sår ankel. Lyden av bølger mot karbonfiber forsvinner idet 30 kilo båt og 65 kilo seiler løftes en meter over Oslofjordens bølger og skyter fart. Skjøtet må justeres hele tiden, og båten må seiles med krengning mot lo.

I løpet av sekunder har han seilt hundre meter, to hundre meter, tre hundre. Så strammer han skjøtet for sent, båten krenger sakte mer til lo, han vet hva som er på vei til å skje og rekker akkurat å stålsette seg før vingen på båten treffer vannet og suger seg fast. Fra 20 knop til bråstopp på sekunder.