To personer i stråhatter står foran palmer og hav på en strand.
LANGTUR: Etter to år på langtur har seilerne kommet over til Stillehavet.

Alltid klare for en Plan B

Etter to år på langtur, og 29 døgn i strekk på det åpne Stillehavet, er lærdommen klar: Skal du krysse de store havene så må du ha båten i orden, og du må alltid ha en plan B.

Publisert

– Sett en dato og reis! Ikke regn med at båten blir klar innen den tid. Vi dro selv 1. juni, og kom ikke langt før vi måtte fikse de første tingene, men vi kom oss i hvert fall av gårde, forteller Anita Ingebretsen og Jan Fredrik Eriksen. 

Mann med solbriller og skjegg sitter på en seilbåt med en gul kopp, med en kvinne ved masten bak.
LANGTUR: Anita og Jan Fredrik har nå seilt i to år, fra Norge til Fransk Polynesia.

Sammen har de seilt i to år med en solid og tungbygd Mikalo 56 fra 1978. Seilbåten, som minner om de franske Amel-båtene, er en rendyrket langturbåt som har krysset Atlanterhavet minst nitten ganger tidligere. At båten har fått navnet Plan B på denne turen, er ingen tilfeldighet. 

Opprinnelig var planen å seile rundt Brasil og runder Kapp Horn. I stedet endte de opp med et helt år i Karibia, før kursen ble satt mot Panamakanalen og Stillehavet.

– Vi har erfart at man ikke bør ha en for stram tidsplan, men at man må ha rom for tilpasninger underveis, fastslår de. 

Det ballet på seg i Panama

Etter en langturseilas nedover Europa og over Atlanteren, og deretter et år gjennom øyparadiset i Karibia, var det på tide å gjøre seg klare til det enorme Stillehavet. Forberedelsene ble imidlertid mer intense enn paret hadde sett for seg. På vei mot Panamakanalen takket den faste generatoren for seg, og reservedeler var umulig å oppdrive. Løsningen ble å oppgradere solcellekapasiteten massivt på egen hånd.

Seilbåter i en blå kystbukt med grønne trær i forgrunnen og fjell i horisonten.
LANGTURBÅT: Paret seiler en Mikalo 56 fra 1978, som har krysset Atlanteren 19 ganger.

– Vi kjøpte fem paneler og økte til totalt 2005 watt. Men sveisearbeidet vi betalte for på stillehavssiden var så dårlig at vi ble liggende i seks uker for å utbedre feilene. Hadde vi visst det vi vet nå, ville vi gjort hele jobben på karibisk side, forteller seilerduoen. 

Liggetiden ble imidlertid utnyttet godt. De fikk sjekket riggen grundig og byttet ut vaiere selv, før en profesjonell rigger kontrollerte arbeidet.

– Båten er gammel, så vi lagde lister over alt. Sikkerhetsutstyret ble endevendt, patroner på redningsvestene ble sjekket, impellere og reservedeler ble hamstret. Noe vil alltid ryke på et havstrekk, og da må du ha delen om bord, sier de. 

Ikke minst var det litt av et prosjekt å planlegge mat for en måneds seilas. 

– Det var et stort prosjekt i seg selv, og vi har blitt gode på tørrmelk og hermetikk. Vi har også funnet kreative løsninger som å fryse ned halvdårlige egg til isbiter på overfarter. All den erfaringen, fra å planlegge for mengder med mat før store havkryss, til tekniske problemer underveis og røffe seilaser, har lært oss mye, forteller Ingebretsen og Eriksen. 

Et par står på en kai eller strand med havet og en seilbåt bak seg.
ERFARING: Med gammel båt og lang reiserute har paret lært mye om båt, planlegging og reparasjoner underveis.

Vannbekymring og uventet mannskap

Videre fra Panama til Fransk Polynesia seilte de i 29 døgn. To dager etter start nektet watermakeren å produsere ferskvann på grunn av skittent vann i kystsonen.

Stripete katt står på en seilbåt med hav og blå himmel bak.
KATT: I Panama fant de en fem uker gammel og sulten katt som de har tatt med seg videre på ferden.

– Da kom bekymringen. Skulle vi bli nødt til å gå i nødhavn på Galapagos? Det ønsket vi ikke. Der må man garantere at skroget er fritt for kakerlakker, rotter og groe, og prosessen med å seile inn koster fort 30 000 til 40 000 kroner, forklarer de.

Heldigvis fikk de liv i anlegget igjen. Det var ekstra kjærkomment, ettersom de nå er tre om bord. Under et verkstedopphold i Trinidad fant de nemlig en avmagret, fem uker gammel kattunge som spiste av en tunfiskboks. Hun ble vaksinert, fikk internasjonale reisepapirer, og har nå feiret sitt første år som offisiell skipskatt.

– Over Stillehavet var hun ute på dekk hver natt og fanget flyvefisk. Hun holder styr på alt fra krabber til gresshopper. Det har gitt litt mer papirarbeid i havnene, men det har vært helt overkommelig, forteller de. 

Drama på åpent hav

Selv om Plan B kom seg velberget over uten store problemer og skader, ble turen en påminnelse om hvor brutalt havet kan være for de man seiler sammen med. Via satellitt og den brukerstyrte appen “Noforeignland” holdt de kontakt med andre båter i nærheten. 

STILLEHAVET: Fra Panama til Fransk Polynesia seilte de i 29 døgn.

– Det er et enormt hav, men vi følte oss aldri alene. Gjennom appen ser man hvem som er i nærheten, og man trår til når det trengs, sier Anita.

Og det trengtes. For andre seilere på Stillehavet fikk skroget spiddet av en sverdfisk på vei over. 

– De norske vennene våre på båten “Yggdrasil” kolliderte med en død hval og knakk roret tvers av. De berget seg inn til havn ved å bruke vindroret som nødror. Det skjer utrolig mye der ute, forteller Jan Fredrik.

Nå planlegger paret å nyte Fransk Polynesia det neste året, før ferden går videre. Planene er til for å endres, men de håper å seile videre mot sydhavsatollene, og etter hvert en lengre rute hjemover via Thailand, India og Suezkanalen.

Syv råd fra Plan B:

Basert på egne erfaringer og dramaet de har vært vitne til på reisen, har Anita og Jan Fredrik utarbeidet syv konkrete råd til andre langturseilere:

1. Ta en kompromissløs riggsjekk

Våre venner fikk ødelagt riggen sin, og mistet nesten masten på veien over. De måtte binde opp alle wire, og overvåke hvert tau hver eneste time. Det var redningsaksjon ute på åpent hav, der et norsk skip overførte utallige kanner med diesel til dem. De gikk for motor i over 1300 nautiske mil, og de sov nesten ikke de siste to ukene, og hadde en røff ferd. Så sjekk riggen før avreise! 

2. Ha tre uavhengige strømkilder

Sol, hydrogenerator, vind, dynamo eller aggregat – du må ha flere bein å stå på. Da vår profesjonelt installerte elektronikk sviktet i starten, måtte vi prioritere hardt: Kjøleskapet ble slått av i perioder, radaren gikk kun om natten, og Starlink ble pauset. Ha en klar plan for hva du slår av først når strømmen kniper.

3. Monter nødror, og lær deg å bruke det

Når du treffer en flytende gjenstand eller en død hval, slik mannskapet på Yggdrasil gjorde, ryker roret på et sekund. De reddet seg fordi de hadde montert et vindror som fungerte som nødror. Test løsningen din i kontrollert farvann før du trenger den i storm.

4. Ingen skam å søke nødhavn

Enten det er spiddehull fra en sverdfisk, infiserte vanntanker eller rigghavari: Har du et problem du ikke kan løse hundre prosent selv, så gå i nødhavn. Galapagos er dyrt og byråkratisk, men det er bedre å svelge den økonomiske kamelen enn å risikere liv og skute på resten av strekket.

5. Provianter for det uforutsette

Hermetikk, pasta, ris og tørrmelk holder «evig». Beregn mat for betydelig lengre tid enn antatt overfart. Et godt tips for å unngå utøy: Frys ned tørrvarer i 24–48 timer før avreise (spør om å få låne fryseplass i marinaen eller en lokal restaurant), og pakk alt i tette plastbokser. Husk også at maten i Polynesia er ekstremt dyr – du vil takke deg selv for et stort stuelager.

6. Bruk det digitale fellesskapet

Apper som Noforeignland og dedikerte WhatsApp-grupper er uvurderlige. Her utveksles det tips om alt fra hvor du finner ferskvann til teknisk assistanse. Det gir en enorm moralsk støtte å se de andre båtene på kartet rundt deg; man er mindre alene.

7. Start uthvilt

Du kommer garantert til å lide av søvnmangel på deler av turen på grunn av vakter og uforutsette hendelser. Sørg derfor for at du er maksimalt uthvilt og mentalt forberedt når du kaster loss for den første måneden i isolasjon. Forbered deg mentalt på en måned på sjøen, og nyt!