Alltid klare for en Plan B
Etter to år på langtur, og 29 døgn i strekk på det åpne Stillehavet, er lærdommen klar: Skal du krysse de store havene så må du ha båten i orden, og du må alltid ha en plan B.
Annonse
– Sett en dato og reis! Ikke regn med at båten blir klar innen den tid. Vi dro selv 1. juni, og kom ikke langt før vi måtte fikse de første tingene, men vi kom oss i hvert fall av gårde, forteller Anita Ingebretsen og Jan Fredrik Eriksen.
Sammen har de seilt i to år med en solid og tungbygd Mikalo 56 fra 1978. Seilbåten, som minner om de franske Amel-båtene, er en rendyrket langturbåt som har krysset Atlanterhavet minst nitten ganger tidligere. At båten har fått navnet Plan B på denne turen, er ingen tilfeldighet.
Opprinnelig var planen å seile rundt Brasil og runder Kapp Horn. I stedet endte de opp med et helt år i Karibia, før kursen ble satt mot Panamakanalen og Stillehavet.
– Vi har erfart at man ikke bør ha en for stram tidsplan, men at man må ha rom for tilpasninger underveis, fastslår de.
Annonse
Det ballet på seg i Panama
Etter en langturseilas nedover Europa og over Atlanteren, og deretter et år gjennom øyparadiset i Karibia, var det på tide å gjøre seg klare til det enorme Stillehavet. Forberedelsene ble imidlertid mer intense enn paret hadde sett for seg. På vei mot Panamakanalen takket den faste generatoren for seg, og reservedeler var umulig å oppdrive. Løsningen ble å oppgradere solcellekapasiteten massivt på egen hånd.
– Vi kjøpte fem paneler og økte til totalt 2005 watt. Men sveisearbeidet vi betalte for på stillehavssiden var så dårlig at vi ble liggende i seks uker for å utbedre feilene. Hadde vi visst det vi vet nå, ville vi gjort hele jobben på karibisk side, forteller seilerduoen.
Liggetiden ble imidlertid utnyttet godt. De fikk sjekket riggen grundig og byttet ut vaiere selv, før en profesjonell rigger kontrollerte arbeidet.
Annonse
– Båten er gammel, så vi lagde lister over alt. Sikkerhetsutstyret ble endevendt, patroner på redningsvestene ble sjekket, impellere og reservedeler ble hamstret. Noe vil alltid ryke på et havstrekk, og da må du ha delen om bord, sier de.
Ikke minst var det litt av et prosjekt å planlegge mat for en måneds seilas.
– Det var et stort prosjekt i seg selv, og vi har blitt gode på tørrmelk og hermetikk. Vi har også funnet kreative løsninger som å fryse ned halvdårlige egg til isbiter på overfarter. All den erfaringen, fra å planlegge for mengder med mat før store havkryss, til tekniske problemer underveis og røffe seilaser, har lært oss mye, forteller Ingebretsen og Eriksen.
Vannbekymring og uventet mannskap
Videre fra Panama til Fransk Polynesia seilte de i 29 døgn. To dager etter start nektet watermakeren å produsere ferskvann på grunn av skittent vann i kystsonen.
– Da kom bekymringen. Skulle vi bli nødt til å gå i nødhavn på Galapagos? Det ønsket vi ikke. Der må man garantere at skroget er fritt for kakerlakker, rotter og groe, og prosessen med å seile inn koster fort 30 000 til 40 000 kroner, forklarer de.
Heldigvis fikk de liv i anlegget igjen. Det var ekstra kjærkomment, ettersom de nå er tre om bord. Under et verkstedopphold i Trinidad fant de nemlig en avmagret, fem uker gammel kattunge som spiste av en tunfiskboks. Hun ble vaksinert, fikk internasjonale reisepapirer, og har nå feiret sitt første år som offisiell skipskatt.
– Over Stillehavet var hun ute på dekk hver natt og fanget flyvefisk. Hun holder styr på alt fra krabber til gresshopper. Det har gitt litt mer papirarbeid i havnene, men det har vært helt overkommelig, forteller de.
Drama på åpent hav
Selv om Plan B kom seg velberget over uten store problemer og skader, ble turen en påminnelse om hvor brutalt havet kan være for de man seiler sammen med. Via satellitt og den brukerstyrte appen “Noforeignland” holdt de kontakt med andre båter i nærheten.
– Det er et enormt hav, men vi følte oss aldri alene. Gjennom appen ser man hvem som er i nærheten, og man trår til når det trengs, sier Anita.
Og det trengtes. For andre seilere på Stillehavet fikk skroget spiddet av en sverdfisk på vei over.
– De norske vennene våre på båten “Yggdrasil” kolliderte med en død hval og knakk roret tvers av. De berget seg inn til havn ved å bruke vindroret som nødror. Det skjer utrolig mye der ute, forteller Jan Fredrik.
Nå planlegger paret å nyte Fransk Polynesia det neste året, før ferden går videre. Planene er til for å endres, men de håper å seile videre mot sydhavsatollene, og etter hvert en lengre rute hjemover via Thailand, India og Suezkanalen.
