Kokosnøttdrøm i Belize

HOVEDBILDE: Etter to dager med kuling kom sola frem igjen, og Ranguana Caye fremsto som det ultimate sydhavsparadiset. Alle foto: Linn Krogh Hansen.

Etter å ha ligget værfast på Hatchet Caye i et døgn under kuling og regn, kom den karibiske solen tilbake for fullt. Siste stopp på seilturen var Ranguana Caye, som ligger så langt syd at vi fikk opp honduranske mobilselskaper som forslag på mobiltelefonen. Turen ned fra Hatchet Caye var forholdsvis enkel, med en kort seilas rett vest, etterfulgt av en strak sydlig kurs rett mot målet, tilsammen et strekk på ca 12-13 n.mil.  Også her ligger det en del korallrev tett inntil den anbefalte kompasskursen, men de er enkle å oppdage hvis man holder et våkent øye forover.

Autopilot og åpne øyne

Vi valgte å legge kursen litt lengre vest enn anbefalt kurs, ettersom vi uansett måtte foreta innseiling fra øst på grunn av korallene og steinene nord for øya. På denne måten kunne vi også sette autopilot og la alle slappe av på fordekket, så lenge vi alltid holdt øynene åpne for lyseblå felt eller brytende bølger. Den store palmeklyngen kombinert med at den er den eneste i området, gjør at øya sees på lang avstand, og innseilingen er forholdsvis enkel hvis man følger anvisningen i Pilotguiden for Belize.

På grunt vann

Moorings har tre bøyer liggende sør av Ranguana, på knappe 3-4 meters dybde. Alle bøyene var opptatt da vi kom, og med dybdeviser som viste 2,5 fot (ca 0,8 m) under kjølen var det med en viss skepsis vi tøffet inn for å kaste dreggen i trygg nærhet av de andre motorbåtene på bøyene. Heldigvis hadde vi en enskrogbåt på godt over 40 fot fra samme selskap som oss selv, og dermed med dypere kjøl enn båten vår, som gikk sammen med oss over den uforutsigbare grunna. Det viste seg imidlertid at de tre motorbåtene som opptok bøyene kun var på dagstur, så både vi og enskrogbåten fikk bøyer like etter ankomst. Suppelert av dreggen, satset vi på at dette ville holde over natten i de rolige forholdene. Det gjorde det også.

Sydhavsdrømmen

Dermed var det bare å hive på seg svømmeføttene og snorklene og teste herligheten fra badetrappa, siden det var for grunt til å stupe.  Etter litt plasking og konstantering av at vi hadde litt vann under kjølen,  tok vi dingyen inn til den hvite sandgrunnen, som strakk seg flere hundre meter ut fra stranden. Skjeve kokospalmer, rosa konkylier og myk sand møtte oss på land.

Det samme gjorde innehaveren, som presenterte seg som noe som liknet på ”Dinky” eller ”Dingy” (gummijolle). Vi likte best det siste, så vi endte opp med å kalle han ”Dingy”. Den blide og tilbakelente fyren tok imot de 10 belizedollarene det koster å gå i land (ca 30 kr) , ettersom øya har status som nasjonalpark.

Vel i land ga Dingy oss valget mellom konkylier og fisk til middag. Valget var enkelt; hvor ofte kan man spise innmaten i de vakre skjellene?  De noe utradisjonelle skalldyrene, sett med norske øyne, smakte overraskende godt. Som en blanding av kongekrabbe og kylling. Det siste på grunn av den faste konsistensen.

Bortsett fra oss fem norske jentene hadde vi selskap av en guatemalsk familie og en amerikansk småbarnsfamilie, som overnattet i de turkise pælehyttene. Grunnen til at mange av husene i Belize står på pæler er for øvrig at man vil å unngå at det blir for varmt, samt at det skal hindre vann i å tære på huset ved flom/økt vannstand. Nærmere klisjeen om paradis skal det godt gjøres å komme enn netopp Ranguana Cay. Det eneste som manglet var et epletre, og Adam og Eva som vandret nakne rundt i solnedgangen…

Get away form it all

Ranguana Caye ligger 16 nautiske mil i en rett linje ut fra fra byen Placencia, og en knapp n. mil  innenfor barriererevet. På øya finnes kun noen få utleiehytter i karibisk stil og en liten strandkafe med sandgulv, som drives av et lokalt par; Dingy og det jeg tror er  kjæresten hans. Ønsker du luksus, komfort og wifi, er du kommet til feil plass. Dette er stedet som omtales som den ultimate ”Get-away-from-it-all”-destinasjonen. De fleste som kommer hit kommer med egen seilbåt eller på dagstur med motorbåt fra Belize City.

FAKTA:

Belize er Mellom-Amerikas eneste engelsktalende land. Landet grenser til Mexico i nord og Guatemala i sør og vest, og hele den 290 kilometer lange kysten er beskyttet av verdens nest lengste korallrev. Det er kun Great Barriere Reef i Australia som strekker seg lengre.

Landet har sterke bånd til både Karibia og Latin-Amerika, og er med sine 350.000 innbyggere blant de minst tette befolkede landene i regionen. Belize het tidligere British Honduras, og ble først selvstendig i 1982. Landet var tidligere britisk koloni under administrasjon fra Kingston, Jamaica.

Seiling i Belize: Ifølge Moorings/Seatravels katalog krever gode navigasjonskunnskaper for kystseilas. Den beste grunnen til å velge Belize  som seildestinasjon er den urørte skjærgården med "paradisøyer", god mat, tilbakelent stemning, og at du har god plass å boltre deg på. På minussiden tilskrives de mange umerkede korallerevene og grunnene, samt at det kan være vanskelig å finne  ly ved sterk vind på grunn av at øyene er så lave. Les tilbakemeldinger fra andre seilbåtturister i Belize. Morrings base ligger i Placencia Lagoon, og de første n milene ut til havet går gjennom brakkvann og mudder. Dybdemåleren viste ofte  vedlig lite vann, faktsik ned til 0,0 noe som skyldes mudderet. Det er uansett viktig å følge den angitte kursen i plotteren, da det er vedlig grunt enkelte steder.

Reise til Belize: Vi tok rutefly til Cancun, Mexico, og buss derfra til Belize City. Herfra tok vi lokalflyet Maya Island Airlines i 45 minutter til Moorings seilcharterbase i Placencia.

Alternativt kan man fly til Belize City via USA, til noe høyere pris enn Norge-Cancun.

Leie båt: Moorings leier ut båter via den skandinaviske agenten Seatravel. Moorings-båtene består for det meste av Oceanis-båter laget spesielt for charterseiling. Katamaraner utgjør 70-80 prosent  av charteflåten i området. Vi var fem jenter som leide en Moorings 3900, med tre doble kabiner og en stikkøye.

Moorings base i Placencia bruker VHF kanal 74, og basemannskapet lytter kontinuerlig på radioen og er raske til å svare. Assistanse er aldri mer enn to timer med speedbåt unna, så lenge man holder seg innenfor det angitte seilingsområdet. Standard seilingsområde med bareboat/uten innleid skipper, begrenses til innenfor barriererevet. Vil du seile utenfor revet kreves lokal skipper, det samme gjelder nattseiling innenfor revet. Du har imidlertid lov til å ta båten til Guatemala på egenhånd, men det anbefales sterkt å ta med skipper på grunn av innsjekk og utsjekk av båt, samt lokalkunnskap om seilingsområdet.

Se alle bildene ved å klikke på linken til billedspesialen under