Nostalgiske Havanna

OVER: 50-tallskulisser i Havanna. Alle foto av Anne Lise og Ståle Larsen.

Det er en ukentlig avgang fra Guadelope, så det blir en uke i et fascinerende og spennende land. De første tre døgnene bor vi privat hos Ivette og Alejandro – de leier som mange andre ut rom – og inklusiv frokost, aircondition, bad og adgang stue og balkong betaler vi kr 150. Dette er grisebillig for oss, men mye penger for dem – han er lege og tjener mindre enn det pr. måned. Her er pyramiden snudd på hodet, forteller han. Folk med utdannelse tjener dårlig, og han som lege tjener mindre enn den som feier gata. Strøket vi bor i er sentralt, men mye er her som det meste annet i Havanna utrolig slitt og falleferdig – mange hus har ikke blitt vedlikeholdt siden Castro overtok. Overalt kjører fantastiske amerikanske biler fra 50-tallet og gamle Lada’er – mange pusset fint opp (de er mestere i å fikse bilene med det de har), men noen ser virkelig ut som vrak med eksosen som en sky bak.

Cuba har en lang og spennende historie, og fantastiske bygninger fra 1600-tallet og oppover viser hvilken storhet det har vært. De fikk sin frihet fra Spania i 1902, diktatorene kom og gikk og USA fikk stor innflytelse. Rundt 1950 hadde landet blitt et eksotisk mekka for amerikansk mafia, filmstjerner, turister og forretningsmenn som lot seg fascinere av all glamouren, musikken, eksotiske prostituerte, drikking, gambling og det sensuelle tropiske livet. Prisen var høy for Cuba – de hadde ikke bare blitt at land med kasinoer og narkotika, de hadde falt i hendene på den amerikanske underverden som hvitvasket penger gjennom luksushotellene og spillestedene de drev. Cubanerne selv hadde bare blitt fattigere og fattigere.

Helseturisme og utdanning

Da diktatoren Batista ble styrtet i 1959 fikk folket det mye bedre. Kampen mot analfabetisme gjorde at nesten alle kan lese og skrive i dag. Det ble satset stort på utdannelse, det er obligatorisk skole og alt er gratis – blant annet blir nå 4000 leger uteksaminert årlig fra 21 medisinske skoler. Mange av disse får jobb i Venezuela i bytte mot olje fra Cuba. Helsevesenet er på topp og det drives mye forskning. Nytt nå er ”helse-turisme” – folk kommer for deres spesialkunnskap på hudsykdommer og stress. I tillegg til utdannelse har alle barn rett til barnehave, fysiske aktiviteter og fritidsaktiviteter – alt gratis.

For 20 år siden fikk Cuba igjen store vanskeligheter, Castro likte ikke Gorbajov’s perestroika-politikk. Sovjet sluttet å sende hjelp til Cuba, trakk ut tropper og teknikere og det ble mangel på alt – mat, elektrisitet og vann. Folk sultet – Cuba hadde kommet i økonomisk krise.

Nye utfordringer

Fra slutten av 1990-årene fikk turisme et oppsving og ble viktigste inntektskilde. Men da staten innførte et ugreit dobbelt økonomisk system ble det skapt nye sosiale problemer. Som turist kan vi bare bruke cuc (convertible peso) overalt. Cubanerne selv bruker peso og handler i egne butikker hvor de får mye mer for pengene enn oss. I tillegg til den lille månedlige lønnen får de matkuponger som knapt rekker til halve måneden. Dette har ført til at ”alle” prøver å tjene penger ved siden av på alle slags kreative måter, på mer eller mindre uærlig vis. På gaten får du kjøpt alt mulig av folk som går rundt – et par nye joggesko, brukte kortstokker, en kvast tørkede blomster eller småkaker fra en trillevogn. En rund fyr med diger sigar, stort skjegg og ”castro-uniform” vil gjerne bli tatt bilde av – det koster 1 cuc = 6 Nkr. Bor man i 1. etg. er det mange som selger mat, drikke eller har et lite stativ med nye eller brukte klær i døråpningen. I butikkene har de svært lite mange steder og for peso er det ofte umulig å få tak i ting. Dersom cubanerne vil spise på en vanlig restaurant eller dra på hotellferie til de fine strendene må de også bruke cuc – noe de aller fleste ikke har råd til.

Underholdning og dans

Det kryr av politi og militære, så Havanna er en meget sikker by for turister. Selv i det ganske shabby, men meget levende området Ivette og Alejandro bor føler vi oss meget trygge. Ivette tok oss første dagen rundt og viste oss gamle Havanna, og hver dag rundt frokostbordet får vi nye råd om hva vi burde se og gjøre. De er utrolig hyggelige mennesker, men vi vil ha litt forandring og flytter til gamlebyen med fantastiske plasser og restaurerte byggverk på alle kanter. Typisk nok faller vi for ”Mezon de la Flota” med fem flotte rom ovenpå – en restaurant laget som på gallionenes tid da sjøfolk kom til Havanna og ville drikke, spise og underholdes for så å gå ovenpå for å sove ut rusen eller nyte lystige kvinners selskap! Her hadde det nok vært leven! I dag serveres det nydelig mat, spansk vin og fantastisk flamenco hver kveld – like bra som det vi har sett i Spania tidligere. Før vi kom var det den cubanske musikken vi hadde gledet oss til og den får vi høre flere ganger om dagen. Overalt er det grupper som underholder – spesielt på restaurantene. Vi får til og med en hel kveld med god mat og ”Buena Vista Social Club”-musikk fra 50-tallet - hvor også et par av de skikkelig gamle gutta fra den kjente gruppen fremdeles holder koken. Skikkelig musikkglede og morsomt å oppleve!

Misnøye blant folk flest

Ståle benytter sjansen til å spørre både den ene og den andre hvordan folk har det og om de er fornøyd med politikken. Kun èn av mange er fornøyd slik det er; det er et trygt land i motsetting til mange andre i Syd/Mellom-Amerika, men økonomisk sliter de fleste og de er ”fanget” i landet uten muligheter til å reise og jobbe utenlands. Svært interessant er det derfor at kun to uker etter at vi reiser fra Cuba kommer nyheten om at Fidel Castro har trukket seg, broren Raùl overtar og en del forandringer skal gjennomføres. Matkupongene skal behovsprøves, folk skal ikke bare kunne bytte, men også kunne selge sine boliger, og mens staten nå driver alt vil den heretter gi større muligheter for den enkelte. Det er kanskje i siste liten vi får oppleve Cuba slik landet har vært siden mafiaen ”regjerte”. Kanskje det snart blir slutt med de morsomme, gamle amerikanske drogene, som taxien vi tar til flyplassen, som må dyttes i gang for å komme på veien!

Hilsen fra "Viking Crusader", Anne Lise og Ståle Larsen.