Langturseilere med orkesterplass til revolusjonen

FRIÅR: Familien Johansen/ Kaasa har tatt et år fri og seiler i Middelhavet. Her er Arild, Elin (10) og Cecilie. Alle foto: Cecile Johansen/private.

Familien på fire fra Tåsen har nettopp kommet tilbake etter seks uforglemmelige uker i Egypt. Her forteller familien, som har seilt fra Oslo til Tahrir på egen kjøl om ukene i Egypt, samt viser bildene fra seilingen i Middelhavet.

–«Grip dagen» har vært familiens motto helt siden vi, det vil si Arild Kaasa (52), Cecilie Johansen (45), Linnea Lorentzen (17) og Elin Kaasa (10) kom hjem fra et års seiltur til Karibia for syv år siden. Sommeren 2010 bestemmer vi oss for å leve drømmen nok en gang. A4-hverdagen på Tåsen i Oslo, med skole og jobb, legges på hylla. Vi skal bo i en 36 fots seilbåt i ett år og klare oss med en brøkdel av både klær og nødvendigheter.

Sammen med hunden vår Sally på fire år, setter vi kursen mot Middelhavet en tidlig julidag. Vi seiler gjennom kanalene i Europa, og Middelhavet på tvers. Opplevelsene og inntrykkene underveis er over all forventing. I de fleste havner blir vi tatt godt i mot og både tobente og firbente nyter stillheten og roen friåret bringer med seg.  På høsten reiser hunden vår (Sally) og Linnea hjem til Norge for vinteropplagring og skolegang, og en sen novemberdag seiler vi andre inn til Marmaris i Tyrkia hvor planen er å overvintre inntil vi igjen kan ta fatt på seilingen når våren er tilbake. Men på langtur lærer du fort at planene ofte må forandres. Dette fikk vi raskt erfare etter møte med tollerne i Marmaris. Visumavtalen mellom Tyrkia og Norge tilsier at vi ikke kan oppholde oss her lenger enn tre måneder i løpet av en seksmåneders periode. Vel, tenkte vi, grip dagen! Og ganske raskt bestemte vi oss for å reise til Egypt på vinger og ikke under seil fra midten av januar til begynnelsen av mars. Lite visste vi da om en revolusjon som var i emning.

Reiser likevel

Norske myndigheter anmoder nordmenn om ikke å reise til Egypt allerede da folkemengdene samles og demonstrasjonene tiltar i Kairo og Alexandria fra 25. januar. Vi har reist Egypt på kryss og tvers og har nå kommet oss til den lille feriebyen Dahab på østkysten av Sinai hvor vi skal bo i fire uker og få besøk av Linnea. Men vi er lenge spent på om hun kan reise til oss eller ikke, selv om vi føler oss helt trygge på beduinenes territorium. Da flere europeiske land åpner for reiser til Rødehavskysten igjen, vurderer vi det likevel som trygt for Linnea å reise. Hun mellomlander i Kairo og har vel aldri hatt det så rolig på en flyplass før.

Vi bestemmer oss for en «både-og-ferie» mens Linnea er på besøk, det vil si en uke i Dahab, ved Rødehavskysten med snorkling og ørken safari, og en uke i Kairo mot slutten.

Rolig paradis

Ferieparadiset Dahab er en behagelig liten ferieby hvor de fleste kommer for å slappe av og dykke i Rødehavet. Beduinene som bor her har bestemt at ingen får bygge høyere en to etasjer, og med palmer langs stranden og fravær av store resorthoteller, er dette utvilsomt et av de roligere stedene å tilbringe ferien sin. Beduinene har for øvrig sitt eget lovsett som de følger, mens egyptere ellers har sitt. Virkningen av dette fikk vi oppleve da beduinene plutselig en morgen i 0630 tiden raste inn med bulldosere og rev en av sine bygninger; angivelig fordi leietager ikke hadde betalt leien. Og uken etter var grunnarbeider i gang på nytt bygg.

Snorkling på revet


Rett ut for Masbat bay, hvor de fleste hotellene ligger, finnes noen av verdens vakreste korallrev. « The reef thanks you –We thank the reef», står det på skiltene på stranden der revene begynner, og vi lærer fort at det er strengt forbudt å trå på korallene. Vi snorkler langs kanten av revene i timevis, og det er som å svømme rundt i et akvarium med fisker og koraller i alle farger og fasonger. Noen steder, som i ”Blue Hole” hvor vi snorklet flere ganger, stuper kanten av revet ned mot 900 meter, og vi lar være å tenke på hva som befinner seg nede i mørket…

Fridykking, tanning og ski-VM

Linnea og Elin drister seg til et fridykkingskurs etter at Cecilie og Arild gjennomførte et tredagerskurs tidligere i uken, og jentene dykker ned til henholdsvis ni og fire meter. Spreke jenter!  Lagring av c-vitaminer og brunfarge (eller tanning på godt norsk) står også høyt på «to do»- listen, og vi blir etter hvert godt kjent med menyene på strandbarene i Dahab; Shakes, Thick shake, Lassie… - you name it! Her finnes alle varianter i alle smaker.

Ski-VM blir det også tid til hver ettermiddag - i reprise på Elins PC. Og vi er enige om at   -20 på skjermen og 25 i lufta er helt greit. Bortsett fra snorkling og slappe dager på solsengene våre, blir vi med på en heldags spennende safaritur i Sinai ørkenen, hvor vi blant annet klatrer oss gjennom White og Colour canyon med steinformasjoner i de flotteste farger og fasonger.

Tilbake i Kairo


De siste fire dagene av oppholdet i Egypt, er vi tilbake i Kairo. Vi har vært usikre på om vi i det hele tatt kunne legge turen tilbake til Kairo Moon i Downtown på grunn av urolighetene siste tiden. Vi kontakter den norske ambassaden i Kairo, som fortsatt fraråder reiser til de større byene. Situasjonen betraktes som ustabil fordi det fortsatt er usikkert i hvor stor grad militæret og politiet har kontroll over sikkerheten flere steder. Vi skal bo hos kjente, og etter våre vurderinger er det ingen fare for sikkerheten vår. Den avgjørelsen angrer vi ikke på. Tvert i mot. Å være i Kairo nå er en stor opplevelse!

Blir ønsket velkommen

Eieren av hotellet vårt, Muhamed, tar oss med til Tahrir Square. Liberation Square, som den også kalles, ligger bare noen få kvartaler unna hotellet. Stemningen her er ubeskrivelig. Vi må nesten klype oss i armen for å forstå at vi virkelig får oppleve dette. Flere kommer bort til oss og ønsker oss velkommen, og jeg tror vi er blant de første turistene som er tilbake etter revolusjonen, for i folkemengden ser vi kun tre-fire andre europeere med kameraene sine. Dette er helt klart en «Once in a lifetime»-opplevelse, som vi aldri kommer til å glemme. Muhamed runder det hele av med å ta oss med ut på båttur på Nilen kveldstid der vi blant annet opplever en bryllupsfeiring på en av de mange restaurantbåtene.

Sterke inntrykk

Demonstrasjonene på Tahrir Square startet fredelig, men som vi vet utviklet det seg voldelig da Mobaraks tilhengere var ute etter å så splid i rekkene. Muhamed forteller oss hvordan han opplevde dagene etter 25. januar da han deltok i demonstrasjonene. Han forteller hvordan han mistet to gode kamerater under opprøret, like i nærheten av hvor han selv oppholdt seg. En ble skutt av politiet, mens den andre ble skutt av ukjente. Muhamed er preget av at over 300 unge entusiastiske mennesker, som ikke ønsket annet enn frihet og demokrati, mistet livene sine for revolusjonen. Samtidig utstråler han en ufattelig glede og tro på framtiden for landet sitt.

Turbo sightseeing

I tillegg til stemningen på Tahrir Square, får vi med oss mye spennende i løpet av besøket vårt i Kairo. Vi ser skattene til Tutankhamon på det Egyptiske museet, vi handler smykker og skjerf i en av verdens største og mest spennende basarer i den islamske delen av Kairo, vi hyrer egen sjåfør som tar oss med på dagstur til de enorme Giza pyramidene og til trappepyramiden i Saccara, den eldste av pyramidene fra det gamle Egypt (2600 f.kr), og vi får ikke minst sett det prisbelønte biblioteket i Alexandria, som er tegnet av norske Snøhetta. I ettertid tror jeg nok at det blir første og siste gang vi kjører tre og en halv time for å se et bibliotek… Men så er det jo et av verdens aller flotteste og historisk sett mest betydningsfulle bibliotek!

FAKTA OM TUREN:

Vi seilte fra Oslo med båten vår 28. juni 2010 og returnerer til Norge i

august i år (2011).

Kanaltur gjennom Europa

Turen gikk først til Travermunde hvor vi tok av masten, som ble transportert med bil til Syd-Frankrike. Vi kjørte båten uten mast gjennom de tyske og franske kanalene hvor vi passerte 175 sluser før vi ble skylt ut i Middelhavet, ved Port Napoleon i Syd-Frankrike etter seks uker på kanaler. Her kom masten på, og vi seilte til Barcelona, Mallorca, Menorca, Sardinia, Sicilia og videre gjennom de greske øyer og endte opp i Marmaris i Tyrkia 22. november - etter å ha tilbakelagt ca 3540 nm fra Norge.

Avstikker til Egypt

18. januar gikk reisen med fly til Kairo, mens båten lå igjen i Tyrkia. Vi tok tog langs Nilen til Luxor og Aswan, og reiste så gjennom ørkenen med busskonvoi til Abu Simbel nær grensen til Sudan. Videre med tog, buss og fly til Sinai - og bil tilbake til Kairo.

Ruten tilbake til Norge

Egeerhavet og rundt de greske øyer i løpet av våren før vi setter kursen om Peloponnes-halvøya og inn i Adriaterhavet til Kroatia, Italia og Slovenia. Her setter vi båten på trailer og sender den til Kiel en gang i juli. Så er det hjem til strieskjorta, skole og jobb.

Snarveien gjennom Peloponneshalvøya

Korintkanalen skjærer tvers gjennom landskapet som forbinder fastlandet i Hellas med Peloponneshalvøya. Kanalen er 25 meter bred og fjellsidene 75 meter høye på det meste. Turen gjennom er over på en halv time, og er sannsynligvis er en av verdens dyreste sett i forhold til lengden. For Letgo ble det 1200 kroner.

Se kart over tilbakelagt rute.

Les reisebrevene våre og se bildene våre