Turistopplevelser før start

OVER: Marked i gamlebyen, Las Palmas. Alle foto: Anne Lise og ståle Larsen.

I fire måneder fra vi dro hjemmefra hadde vi nesten ikke sett snurten av masseturisme, men 23.oktober seiler vi fra Marokko inn mot turist-og charterland - Kanariøyene. Puerto Calero på Lanzarote er likevel et lite sted uten påtrengende mange turister og med en hyggelig og velutstyrt marina som er vert for flere store seil-eventer, arrangerer kulturkvelder etc. Den kvelden vi kommer inn er det stor operettekveld på brygga og vi sitter gratis i båten og får flott underholdning og fyrverkeri til middagen i cocpiten, og på en irsk pub samler seilere fra flere nasjoner seg senere på kvelden.

Argentinsk overraskelse

De har flere bra restauranter langs sjøkanten og en kveld spiser vi på en riktig argentinsk restaurant – La Porteña – drevet av et ungt par, hun et fyrverkeri fra Argentina, han en rolig kokk fra Uruguay som sverger til slow-food. ”Vil dere ha maten raskere, gå på McDonalds!”, sier han! Så mens fengende argentinsk musikk fyller terrassen med utsikt over havna og vi koser oss med husets hjemmelagde empanadas, legger han riktige vedkubber på grillen og vår fantastiske indrefilet grilles på glørne. Vi har en herlig kveld i Argentina!

Vi tar deretter et par netter på anker syd på Lanzarote, og utenfor Papagayo-stranden som er meget populær for turister og nudister får vi hyggelig gjensyn med "Blue" som vi ikke har sett siden Holland. Vi legger oss like ved og får en fin kveld sammen, men når vi skal dra neste dag er vi spesielt glad for våre venner. Det er superklart vann og vi oppdager at ankeret har kilt seg fast under et platå, kjettingen er godt dandert under andre. Vi så ikke kvelden før da vi kom at hele bunnen akkurat der vi ligger består av store, flate steiner – som platåer tett på hverandre. Ved hjelp av Ståle som dykker, Per Arne som dirigent i jolla, Karianne svømmende rundt med dykkermaske og noe oppfinnsomhet får vi til slutt, etter en time, lirket den blytunge kjettingen og ankeret løs. Båten lar seg jo ikke finmanøvrere, så dette ble en utfordring.

"Fantomer" fra Fuerteventura

Caleta de Fuste på Fuerteventura er virkelig turistland med all bebyggelse kun for turister. Stort sett er det engelske som ferierer eller har slått seg ned her og de er glade i underholdning. På nesten hver bar ser det ut til at de har live-opptredner minst et par dager i uken. Det er halloween og vi havner på en liten engelsk bar hvor de virkelig har pyntet med rotter og spindelvev og folk har kledd seg ut. To engelske jenter synger Abba-låter meget bra, men overraskelsen kommer da en skikkelse entrer scenen iført bredbremmet sort hatt, kappe og maske. Med en fantastisk stemmeprakt fremfører han et stykke fra ”Operafantomet”, som vi faktisk har sett hele tre ganger i London. Denne stemmen er en av de beste ”Fantomer” vi har hørt. Så er han også en meget kjent sanger og entertainer på West End i London og har sunget hovedrollen i ”Operafantomet” tidligere – på ferie her i en uke! I morgen gir han fullt show og det koster bare det vi vil drikke i baren. Vi skulle ha seilt videre, men et beleilig litt-dårlig-vær lurer, så det blir konsert på oss i stedet! En stor opplevelse i det lille lokalet. Vi kommer i snakk og han er vel så imponert over våre planer om Atlanterhavskryss og et års avbrekk som vi av hans show og fremførelse.

Turist på Gran Canaria

Etter en kort stopp til seiler vi til Las Palmas på Gran Canaria hvor vi skal være i drøye to uker før starten går for ARC – Atlantic Rally for Cruisers. Vi var med da den første ARC ble arrangert i 1986 og igjen ti år senere i 1996. Nå er det 25-års jubileum og de har planer om å gjøre litt ekstra stas på de som var med første gang – det et faktisk kun 2 til pluss oss. Det kan virke som lang tid ved samme brygge, men det er utrolig mye som skal kjøpes, ordnes, monteres, riggsjekk, sikkerhetssjekk, teste watermakeren utenfor havnen en dag o.s.v. I tillegg har ARC en mengde gode kurs vi vil være med på. Det sosiale tar jo også sin tid med middager, velkomst-og avskjedsarrangementer, gratis coctailselskaper og happy hour nesten hver dag, men som seriøse jobbere kan vi ikke være med på alt! Vi er oppe kl 8 hver dag – dette er ikke noe slaraffenliv – og vi får god bruk for våre store sammenleggbare ”offroad” sykler når vi suser frem og tilbake. I motsetning til de forrige gangene vi var her – da lå nesten alle langs en brygge – er de 240 båtene nå spredt i den store havnen. At hver brygge har eget låssystem er en liten ulempe, men vi får i alle fall jobbet uten å bli for mye forstyrret

En søndag sykler vi til den gamle byen i Las Palmas – dette er noe helt annet enn det turistene vanligvis ser – gamle bygninger med trebalkonger, smug, torg og gamle kirker. Den lille kirken i St.Telmo-parken (sjøfarernes skytshelgen) har øyas flotteste altertavle i gull og glitter. Når vi får hyggelig besøk av Ståles søster og svoger som er på ferie syd på øya drar vi til gamlebyen på en sjarmerende og bra restaurant, pusset opp så den gamle aura er ivaretatt. Vi sitter ute i en have i det åpne gårdsrommet med palmer og småbord, bra service og god mat, og har en meget hyggelig kveld.

De siste dagene er hektiske, vi står opp kl 07.00 hver dag, går på markedet for å kjøpe frukt, grønnsaker og kjøtt, super’n like ved for det mest vanlige + vann, øl og vin - og El Corte Ingles for det litt spesielle. Å handle tar tid! Heldigvis leverer de gratis rett til båten. Vi vil ha med mat så det holder, for utvalget er ikke like stort i Karibien - og prisene er langt høyere - i tillegg til at det ikke alltid er butikker i nærheten når vi ankrer opp på en ”øde strand”.

Gjensyn med legendene

De to langturlegendene Jimmy Cornell og kona Gwenda ,som startet ARC  i 1986, kommer for å være med på 25-års jubileet og det er meget hyggelig å treffes igjen. Sammen med dem og turistsjefer, topp-politikere og andre av byens betydeligheter inviteres kun Ståle, jeg og de to andre som var med i ARC første gang til skikkelig jubileums-festmiddag siste kvelden før avreise. Problemet er bare antrekk jakke/slips for Ståle. Det har vi ikke med! Jeg går rundt og ”måler” de norske gutta og om bord på en 66 fots Swan har eieren slips og blazer i riktig størrelse han gjerne låner bort. Vi får en hyggelig kveld med god mat, og en rekke folk får overrakt plakett som takk for støtte eller deltagelse og ærefullt blir vi kalt opp først! Bare synd vi må la vinglassene stå denne kvelden for å være ”fit for fight” neste dag.