Södra Usholmen sommerens nye favoritt!
Av gamle favoritter kan vi nevne, Ulsholmen og Ursholmen, men S Usholmen er altså en ny favoritt. Eller?.. Kanskje har vi vært her en gang rundt 1982? Havnebokaforfatter Magne Klann er på seiltur med familien i deres Ballad.
Store bildet: Stilstudie av Håvard – vi anslo høyden til 3,5 meter
Forrige stemningsrapport til Seilas var fra Åstol. Alle disse stedene og mange fler blir å finne i nytt bind av Havneboka med strekningen svenskegrensen til Tistlarna og Skagen som kommer våren 2011.
Trygg uthavn
Vi er alltid på utkikk etter gode havner lengst mulig ut i havgapet. Felles for de fleste er at de ikke er gode i alle vindforhold. Med opp til 10 m/s fra nord ifølge værmeldingen var mulighetene begrensede. Södra Usholmen – eller nærmere bestemt Gleskäret mellom Södra Usholmen og Storön like utenfor Grundsund viste seg å være et perfekt sted! Nå ble det riktignok ikke 10 m/s, men likevel.
Et skreddersydd sund
Det smale sundet mellom Gleskäret og Storön er overraskende dypt (2,5-4 meter). Her kommer man greit inn med store seilbåter. Balladen er ikke større enn at vi kunne fortøye i land i begge ender. Vi var litt usikre på hvor høflig det var å sperre av sundet, så vi la ut fendere for å ønske flere velkomne til denne perlen. Vel fortøyd synes jeg å huske stedet fra en gang tidlig på '80-tallet. Ellers var det et sund som lignet. Jeg var på tur med mine egne foreldre, og dette var da vårt første møte med Kryssarklubbens kartskisser. Vi ble loset inn av en ny bekjent som hadde disse fantastiske havnebeskrivelsene som er mye av inspirasjonen til Havneboka.
Bading, bading og litt tur
Barna ombord på Balluba er ikke avhengige av sandstrender lenger. De blir desto mer fornøyd med stupebrett eller høye fjell. Vi fandt pasende fjell med dypt vann rett ved siden av båten, så da var timen fem til middag reddet. Riktignok måtte vi navigere mellom atskillige brennmaneter, men det har vi blitt gode til i år. Utpå kvelden lokket Storön oss på oppdaglesesferd. Vi kunne gått helt nord til det som for oss bare heter 'Labyrint-øya'. Den er mer kjent som 'Tjällsö holme' – som er nok en favoritt. Veien dit ble i langste laget denne gang.