Alene forbi piratområde

VIL GJERNE HA MANNSKAP: Rune Ellingsen tar gjerne med mannskap på seilturen hjemover. Alle foto: Rune Ellingsen/underveis.net.

– Å seile alene  betyr ekstra arbeide og økt risiko, men først og fremst er det trist for makker Finn Olav, som ikke maktet å gjennomføre, skriver Rune Ellingsen, som har sendt oss dette ferske reisebrevet:

Jeg befinner meg i skrivende stund i Phuket og skal straks sette over det Indiske hav mot Adenbukta og Rødehavet. Siden i sommer har jeg seilt 3000 nautiske mil alene, fra Darwin via Christmas Island, Singapore, Malaysia og nå sist til Thailand. De siste årene har hundrevis av skip blitt angrepet av somaliske pirater i Adenbukta. Per februar 2010 sitter mer enn 1500 mennesker fra over 20 land i fangenskap i Somalia, i påvente av at noen skal betale løsepenger for dem.

Phuket

Nå venter jeg bare på de siste små tingene ombord skal falle på plass, før jeg kan sette over det Indiske hav. Jeg har bestemt meg for å seile opp Rødehavet og gå gjennom Suezkanalen, inn i Middelhavet og ut igjennom ”Herkules`søyler”, bedre kjent som Gibraltarstredet. Dersom det går, vil jeg være hjemme igjen i løpet av neste sommer. Det er rart med det, etter å ha vært så lenge på farten som det jeg har vært, har jeg så smått begynt å glede meg til å komme hjem igjen. Jeg hadde sett frem til å drive fiske igjen i vinter, men det går ikke slik ting ble nå. I april er det for sent å krysse det Indiske hav, så det må jeg gjøre i vinter. Det er rart å være avhengig av ”usynlige krefter”, så som værsystemer, strømsettinger og sånne ting i 2010. Når man tar fly eller bruker motorisert fremdrift, tenker man ikke på sånt. Men det er også noe av det morsomste med å seile, det å føle at man spiller på lag med og behersker naturkreftene.

Oppmerksomhet

I Singapore, Malaysia og Thailand har jeg som vanlig vakt mye oppmerksomhet. Jeg har vært i flere  aviser og hatt utallige besøk av skuelystne og folk som har lyst til å slå av en prat, se båten og spandere lunsj på meg. Slitsomt, men veldig morsomt også. Stoppen i Singapore skulle egentlig bare være noen dager, i høyden noen uker, men så endte jeg altså opp med å bli i nesten fire måneder! Jeg har reist rundt i Malaysia, vært testpilot på en SeaRay 51, vært i hageselskaper, i presteinnsettelse på Sjømannskirken og mye mer. Det har vært travelt, sosialt og veldig spennende. Men nå er jeg klar for å komme meg videre. Det er tross alt rundt 9.000 sjømil hjem til Røst. Det har vært færre sjørøverier i Adenbukta i år, men fortsatt er risikoen stor for at noe kan skje.

Konvoi

I år har også selve det Indiske hav vært åsted for mange kapringer, og piratene opererer mange hundre mil fra land, på distanser som tilsvarer Røst – Jan Mayen. Selv ser jeg for meg at jeg seiler via Maldivene, som jeg gleder meg enormt til å oppleve, til Salalah i Oman. Der skal jeg proviantere og slappe av litt, for så å seile konvoi sammen med en håndfull  andre seilbåter som skal samme vei. Distansen fra Salalah til Aden i Yemen kalles ”Pirate Alley” siden det er der de fleste piratangrepene har forekommet. Distansen er på rundt 550 sjømil, og skipstrafikken er enorm. En stor internasjonal marinestyrke patruljerer i området, men å lete etter pirater i små åpne båter i disse farvannene er som å lete etter den berømte nåla i høystakken. Heldigvis gjelder dette også motsatt vei, og jeg satser på at jeg og vesle Underveis skal være så små og kjappe at vi ikke blir oppdaget på vår ferd. Om natten vil jeg om nødvendig vurdere å gå med slukte signaler for å unngå å vekke oppmerksomhet.

Rødehavet

Etter Adenbukta venter Rødehavet, et av de mest spennende områdene på hele turen min, og som jeg gleder meg veldig til. Både Massawa i Eritrea og Port Suakin i Sudan er solid utenfor allfarvei, og på flere av disse stedene finnes det nesten ingen infrastruktur, veier eller noenting. Det blir å ligge på anker om nettene, akkurat som i Stillehavet! Store deler av Rødehavet preges av motvind, forræderiske korallrev og notorisk dårlige sjøkart, så det blir spennende og krevende fremover. Men idet jeg når Afrika, er også en milepæl nådd. Sist «Underveis» var i Afrika, var vinteren 2007, da vi besøkte Marokko og Kanariøyene

NB: Det er  mulighet til å bli med som hjelpemannskap på kortere eller lengre deler av turen. Ta kontakt med Rune via nettsiden www.underveis.net, eller send mail til linn@seilas.no, som kan formidle videre kontakt.