Viktig papirarbeid i Øst-Europa
Jan Karlsen og Sindre Strömsheim Eriksen hadde tenkt seg å seile i en Albin 57 fra Oslo til Istanbul.
Lile «Ymer» kom aldri til Asia.

Slutt for «Ymer»

Den lille seilbåten kommer ikke frem til Asia. Her forteller Jan Kristian Karlsen hva som skjedde.

Publisert Sist oppdatert

Her er siste mail fra «Ymer», en Albin 57 på 19-fot:

Sindre vil hjem

Ymer fortøyd ved en øy midt mellom Buda og Pest. Vi har krysset sentral Europa og er foran tidsskjema! Etter planen er det satt av et par dager i Budapest. Sindre forteller nå at han ønsker å reise hjem. Lange våte dager i Østersjøen påførte ham vond hoste og feber. I tillegg er han plaget av sol og har allergiske reaksjoner. Det blir en vanskelig situasjon. Vi kan ikke reise videre med sykdom og Sindre har ytret ønske om hjemreise til Norge. Vi blir enige om at Sindre reiser hjem. Dagen etter sitter han på flyet til Gardermoen. Jeg er igjen alene i Ymer. Kursen settes mot Balkan. 

Fortsetter alene

Båt og mannskap sjekkes ut i den ungarske byen Mohaz før innreise til Serbia. En omstendelig prosedyre hos havnefogd, politi og toll. De er forundret over at jeg er alene og spør flere ganger om mannskapslisten.  Neste stopp er Novi Sad i Serbia. En moderne og pulserende by. For første gang ser jeg seilbåter på Donau. Det vinkes ivrig oss seilere i mellom. Etter mange uker med motordur ivrer jeg etter å seile igjen. Det er motvind og jeg bestemmer meg for å vente til Beograd med å reise masten.

Båten selges

Ved en Yacht klubb i bydelen Zemun legger jeg fram problemstillingen for havnesjefen. Før jeg får tenkt nærmere over saken har han skrevet en salgsannonse. Ryktene går og dagen etter er båten solgt. Deretter følger en papirmølle og et byråkrati det kan skrives en bok om. Det tar en uke å få gjennomført salget.  Uten hjelp fra den norske ambassaden i Beograd ville vi antagelig holdt på resten av sommeren.   Det knyttes vennskap til kjøperen og flere andre serbere ved Yacht klubben.

    Før Ymer kan overlates til ny eier må den først føres til en landegrense. Slik er reglene. Jeg tar båten nedoverbakke mot Romania. Det blir ytterligere to fine dager på Donau. Ved byen Smedrova treffer jeg igjen seilere. Noen av dem er fra Yacht klubben i Beograd. De har deltatt i en regatta. Jeg spør seileren Zoran om hvordan det gikk. Vi vant forteller han stolt, men legger raskt til at det kun var fem båter med i konkurransen. De vil vite om seiling i Norge.  Jeg forteller om Ferder’n og Skagen race. Øynene deres blir store. Det blir høy stemning og nok en hyggelig kveld i Serbia.

    Ymer så vidt grensen til Romania før han igjen styres inn i Serbisk farvann. Båten overlates til sin nye eier ved grensestasjonen i Gradiste. Førtifem dager etter avreisen fra Nærsnes i Oslofjorden. Dagen er også Donaus miljødag.

Etterord

Ymer kom ikke til Istanbul. Likevel ble et viktig mål nådd; - en ny sjøvei gjennom sentral Europa! Turen krever kan kun gjennomføres ved transport over land. Det foreligger planer i EU om å knytte sammen elvene Odra i Polen og Vah i Slovakia. En strekning på hundre kilometer. Gjennomføres planene blir det mulig å ta sjøveien tvers gjennom sentral Europa uten at båten må opp av vannet.