GRAVPLASSEN på Ona har uforholdsvis mange kvinne- og barnegraver. Et sterkt vitnesbyrd om hvor nådeløst livet har vært her ute opp gjennom århundrene. Etter et spesielt hardt uvær under vårtorskefisket i 1670, var det bare to familier igjen på øya.
TURISME: Ølservering og pene jenterhører med når turister skal lokkes ut fra storbyen.
KJENTFOLK: Navigatør Tove diskuterer alternative veier ut fra Ona gjennom ruskete farvann med fisker Trond.
SKJERMET: Veien opp til Ona fyr er lagt så skjermet som mulig og vitner om at forholdene en vinterdag kan være helt annerledes enn under vårt penværbesøk.
PERLE: Vi ble belønnet med en fantastisk solnedgang i havet nordvest for Ona da skyene drev bort.
BEBYGGELSE: Ona-landskap og bebyggelse utenfor hovedhavna.
GOD HAVN: Havna på Ona er dyp og god. Fyret er fredet, men i funksjon.
TETT: Tradisjonelt har man klumpet seg tett sammen i felles vern mot naturkreftene i kystsamfunn som Ona.
MIDSUND: Også i Midsund var vi alene
HARØYFJORDEN nordover byr på nesten ideelle seilerforhold. Øyene gjør at sjøen er smul, men vinden slipper forbi. Det er ikke annet å passe seg for enn det som synes eller er merket.
VÆRFUGL: Vi har lurt på hvorfor ikke disse vindfulle kystsamfunnene har satt opp værhaner eller vimpler til å vise vindretningen. Men det trengs ikke så lenge måker og krykkjer alltid sitter med nebbet mot vinden
UTSIKT: En tur opp til byfjellet Aksla er obligatorisk i Ålesund. Utsikten på toppen av de 418 trappetrinnene er verd turen. Det går også et "bytog" for turister opp dit.
Tove og Gisle Rostvåg har kastet loss fra Nesodden og er på seks måneders langtur langs norske kysten i en Nauticat 32. Vi vil følge hele turen på nett. Her er 8. reisebrev.
LANDLIGGE: Mange turseilere søkte ly i Ålesund under griseværet. Helt På Turs Vagabond ses under bomteltet.

Hvor er seilerne?

Helt på tur: 8. rapport: Vi ble liggende i Ålesund i tre dager mens kulingen røsket og regnet høljet ned. Gjestehavna var full av turseilere fra Nederland, Tyskland, Danmark, Storbritannia og Norge. Straks været letnet, stakk alle til sjøs. Det vi lurer på, er hvor de har tatt veien.

Publisert Sist oppdatert
de
es
fi
fr
en
sv

Store bildet: FLISFJORDEN bød på frisk og til dels ukomfortabel seiling, men også på spektakulær dramatikk der uværsskyene for over himmelen.

Som nevnt i forrige Helt på tur-rapport, fikk vi temmelig tøft vær på strekningen fra Vanylven nord for Stad til Ålesund. Ordene fra fiskeren Edvin som skipper Gisle leide hus hos da han bodde i Ålesund i sin ungdom, dukket opp da vi husket oss over Flisfjorden i kulingbyger og plaskesjø:  "Eg hev vore fiskar i 30 år. To gonger hev eg vore nære på å forlise. Begge gongane var på Flisfjorden."

    Vi kom oss trygt over med bare en liten flik av forseilet oppe, og gikk gjennom Vegsundet inn i Borgundfjorden og til Ålesund.

Alene

Da vinden stilnet og regnet gikk over fra konstant øsende til avbrutte byger, dro vi videre nordover. Vi var ikke de første som dro, men regnet med å se igjen noen av naboene fra Ålesund under veis. Men alle var borte. Vi har seilt i praktfullt farvann der lave øyer skjermer uten å stjele vinden. Men ingen seilere å se. Vi gikk til Midsund som ligger lett tilgjengelig både i indre leia fra Molde og nordover eller i den ytre leia fra Ålesund. Betalte 75 kroner i havneleie inkludert strøm, vann og dusj. Men ingen andre seilere. Vi dro videre nordover Harøyfjorden i smult farvann og fin bidevind uten å se et eneste seil, og endte på Ona.

    Den eneste seilbåten i den gode, dype og hyggelige havna der har Ona som hjemmehavn. Enten klumper seilerne seg sammen på steder vi ikke kommer innom, eller så er dette et tegn på at det fortsatt er god plass i havnene langs kysten.

Perle

Ona viste seg å være en perle. Ennå holder enkelte standhaftige fiskere ut, men samfunnet på 30 – 40 fastboende blir mer og mer avhengig av turisme. Infrastrukturen som fiskere og andre fastboende er avhengig av forvitrer, og om få år er nok denne tradisjonsrike øya et rent feriested, skal vi tro folk vi snakket med. Tradisjonsbærerne eldes eller flytter ut for å komme samfunnets gradvise død i forkjøpet. Det haster med å oppleve et levende Ona-samfunn.

Landet utarmes når slike samfunn ikke lenger er liv laga. Ikke noe negativt sagt om verken ølservering i det ytterste havgapet eller keramikere med storsalg til sommergjester. Men helårs bosetting basert på lokale ressurser i samspill og kamp med gavmilde, men nådeløse omgivelser og tusenårige tradisjoner gir grobunn for en annen kultur og et annet levesett enn  tilfeldige godværsturister som gjetes i flokk mellom autoriserte severdigheter.

Hustadvika

Vi ble liggende og nyte livet, utsikten, stedet og hverandre en ekstra dag. Men nå er vi klare for Hustadvika. Nok et beryktet havstrekke på vår vei nordover. Meldingene tyder på god seilvind, og vi tar turen ut i havet og ser hvor langt nordover vi kommer før vi søker mot land igjen.

View Larger Map

havner og farvann møre og romsdal