På vei til Asia i Albin 57

Jan Karlsen og Sindre Strömsheim Eriksen har seilt fra Nærsnes i Indre Oslofjord til Sassnitz i Tyskland i «Ymer», en Albin 57. Her er deres første reisebrev.

– Endelig kom vi avsted sent om kvelden den 16. mai. En liten kjerne av venner fra Nærsnes vinket farvel med norske flagg. Vi fikk med en flaske Champagne. Den skulle bestemt ikke åpnes før vi hadde passert Bospores stredet og fått Ymer trygt i havn på Asiatisk side i Istanbul, bedyret giveren Arne Vadseth. Vi lovet å holde løftet, takket for støtten og dro i gang den lille Yamaha totakteren.  Motoren startet og gikk takket være god hjelp fra venn og altmuligmann Vidar Mikaelsen, som dagen før skiftet impeller og overhalt motoren.  De siste dagene før avreise vurderte vi å bytte motor.   Større motor ville gjøre det enklere å nå fram til Asia og overholde tidsrammen på ca. To måneder. En liten motor er et betydelig handikap i åpen sjø og på elvene.  Men tanken på å komme til Asia med en 4 hesters påhengsmotor var en ekstra utfordring som pirret oss. Vi klarte ikke å skille oss av med den lille japaneren. 

Iskald start

Japsen dyttet ”Ymer” langsomt ut av bukta i stampesjø. Vi rundet Nærsnestangen og kunne heise seilene og sette kursen sørover.  Det var kaldt. Slik det ofte er når det nærmer seg 17.mai i Norge.  Om nettene var det temperaturer ned mot null. Overleveringsdraktene Sindre hadde fått med fra Moldøen Supply i Måløy kom svært godt med. Drakten fikk rakst hedersnavnet ”bunaden”.     

Enkel 17 mai feiring

Ymer gled ut av indre Oslofjord på lens. Tyve timer senere la vi til i Smøgen på Bohuslän kysten.  Hvilket seilas!  Ymer hadde bevist at han var meget bra på lens.  17.mai ble feiret i all enkelhet på et bryggekjøkken med fiskemat. Turistsesongen var ennå ikke kommet i gang og lokale folk hadde både tid og lyst til å snakke med fremmede. De spurte om vi hadde kommet helt fra Oslo i dette været og hvorfor vi ikke var hjemme og feiret 17.mai …og hvor vi skulle hen? Det siste spørsmålet unngikk vi å svare på. Vi betalte, takket pent for maten og gikk til køys. 

Så smalt det!   

Vi utnyttet nordavinden maksimalt og kjørte på. Etter 32,5 timer seilas passerte Ymer Göteborg.  Ved  halvøya ”Mønster” overnattet vi og forberedte oss på Skånekysten. Dagen etter bunkret vi i Bua havn og satte kursen videre mot Varberg. Vi gikk langs land og finleste kart. Ved Varberg la jeg en gjerrig kurs. Vi skulle inn til Varberg for å kjøpe kart og komme oss raskt videre. Sindre sto til rors mens jeg var inne i hytta og jobbet med mobilt kontor. Plutselig humpet Ymer bortover før han stoppet helt opp. Jeg bannet og ropte beskyldninger til meg selv. Hvorfor var jeg ikke på dekk når kursen var gjerrig! Pålandsvind hadde gitt oss avdrift slik at Ymer traff revet. Heldigvis hadde Ymer lav fart, slik han vanligvis har. Jeg krøp skamfull opp på dekk og forsette å banne mens jeg sjekket situasjonen. Vi prøvde å krenge Ymer av revet, men rullestein gjorde at han hadde kilt seg fast. Sindre tok besluttsomt på seg våtdrakten og gikk i vannet. Etter hvert fikk vi lirket båten ut på babord låring. Skroget fikk ingen skader men det viste seg at festeskruen til vippekjølen hadde løsnet. Vi gikk så inn til Varberg med svært romslig kurs. Kart for skånekysten og Øresund ble kjøpt inn, samt dykkerbriller. Et forfriskende dykk viste at det ikke var synlige skader på kjøl og ror. Heveskjøtet til roret var røket og ble raskt reparert.

Båten lekk

Turen fortsatte videre nedover Skånekysten. Solen skinte og vinden snudde til Sydvest. Det blåste snart frisk bris og vinden kom imot. Det ble krysseiling i urolig sjø. Ymer tok inn vann! Det var uten tvil lekkasje ved kjølen. Tilstrømningen av vann økte. Etter min vurdering var ikke situasjonen kritisk. Likevel var det ubehagelig. Vi tettet rundt kjølen innvending med Tec7. Det virket! Heretter seilte Ymer med kjølen vippet opp for å dempe slag fra kjølen.

    Skånekysten ble slitsom. Det var godt å legge til i København den 21. mai, akkurat seks døgn etter avreise fra Nærsnes. Vi spurte folk om hvor det fantes en Internett kafé’. Vi hadde behov for å lese E-post og utføre oppgaver. Københavnerne trakk på skuldrene eller henviste til steder langt unna vår havn. Vi resignerte og trakk heller inn i røykfulle lokaler og inntok en etterlengtet bayer og dansk hakkebøf.  Vi slet med å få betalt. Dansker har en lei tendens til kun å akseptere Dancard. Et kort kun for dansker.

Ymer i Østersjøen

Reisen gikk videre til Møn syd for Sjælland. En fantastisk øy! Det var som å komme til Middelhavet.  Hvilket landskap og atmosfære! Vi ble litt kjent med to italienere i ferie og fiskerlandsbyen Klintholm. De drev spisestedet ”Portofino”. I tillegg til å lage god mat, sang de vakre sanger for gjestene. Dagen etter for å krysse Østersjøen i godt humør. Det ble en krevende seilas hvor Ymer viste en av sine svakheter. Båten er slett ikke bra på krysseiling. Vi klarte ikke å holde ønsket kurs og falt 15-20 grader. Det medførte fire timer ekstra krysseiling mot frisk bris og liten kuling i vindkastene. I dette området er det relativt grunt og sjøen blir lett urolig. Vi strevet med å holde den lette båten på kurs og drive den framover. Den lille japsen hjalp til så godt den kunne. Endelig kunne Ymer legge til i Sassnitz, Tyskland, femten timer etter avreise fra Møn i Danmark.  Vi var slitne og alt var vått!

Dagen etter gikk med til reparasjoner, skriverarbeid, samt tørking av klær og madrasser. Straks vinden roer seg forsetter reisen videre sørover til Polen og elven Oder. Følg på neste etappe av vår reise på vikingers vis gjennom sentral Europa til Asia. 

Les om planleggingen og valg av båt her.

Vi føler «Ymer» her på seilas.no. Du kan også lese om gutta på www.oslo-istanbul.com