Naken stillhet i Mangroveskogen

Alt dette skjer innimellom restauranter, barer og høns som flakser over hustakene. I veikanten gresser unggeiter i bånd. Liv og røre.

På den andre siden av bukten hviler en mektig dypgrønn stillhet. Ikke et hus, ikke liv. Det er mangroveskogene med sitt mektige løvverk og rotsystem som opptar næring fra saltvann og brer seg ukontrollert utover. Det ser ugjennomtrengelig ut.

Et svart ansikt dukker opp over rekka. – Do you want oysters?

  -  Oysters?

    - Jah, man – from the mangroves.

Forhandlingene starter - Hundre easy dollars for 50 østers. Men vi vil være med, se mangrovene fra innsiden og plukke selv. Vi blir enige om prisen l20 easy, tar båten hans på slep etter jolla vår med påhengsmotor. To vikingdamer hopper i jolla, med den unge østersrastafarien på slep. Han er kledd i rødprikket, fillete skjorte og jeans som engang har vært blå. Den grønne kompakte skogfasaden åpner seg der han peker og vi kommer inn i et ensomt stillhetens landskap. Bare noen båtvrak fra forrige hurricanesesong vitner om sivilisasjon. Endelig kommer vi langt nok innover til at den unge negeren er fornøyd.

– Here is oysters. Han peker ned i vannet og vi ser det vokser tett med flate skjell på mangroverøttene  bare en halvmeter under vannflaten. Vi slipper tak i båten hans og venter at han tar opp østers. Til vår undrende forbauselse begynner han å kle av seg.

– I always work in Nature.

 Vi forsto ikke hva han mente før han sto der oppreist i den lille båten sin. Så naken som Vår Herre har skapt ham. Vi damene ser først lettere forlegent på hverandre, men karen trives med sin drakt, dykker ned i dypet og kommer opp med en svær ranke med minst 40-5o østers. struttende av viril tilfredshet over fangsten. Vi må gjerne ta bilder. Så dukker han ned i vannet igjen så hans mørke, herlige natur blir tilbørlig eksponert for blekhudede turistdamer.

Til slutt har vi båten full, han teller ikke, veier ikke, byr oss et drag av guanchasigaretten sin. Ikke tobakk, bare ren vare han har dyrket selv. Vi avslår ennå litt betuttet og tar fatt på den lange turen tilbake til sivilisasjonen. Han er såkalt Rastaman med rastaflettet hår, kortere enn de fleste. Hans profet er *Ras Tafari Heile Sellasie, som representerte den gode hellige ånd og den eneste måten å leve ut det gode er et liv i pakt med Naturen. Som han nettopp har vist oss noe av.

   Han prater oppildet om Etiopia og hvordan det hele og gode liv startet. Tilbake i båten får vi får en bøtte full av østers som han begynner å åpne mens vi skynder oss å åpne en flaske iskald hvitvin og rømme. Lime har han en bøtte full av. Fra hagen til moren hans. Alkohol drikker han ikke, bare cannabis som er sakramentet for til for å tilbe sin gode ånd. Vi slurper i oss de flate, levende dyrene. Det lever på tunga, kiler i ganen og det er all mulig grunn til å knekke en flaske hvitvin på formiddagen og kjenne vår form for rus. Syntes vi.

* Etiopias tidligere keiser het opprinnelig Tafari  Makonnen og hadde tittel som Ras- det vll si prins. Derav navnet Ras tafari (red. anm)