Stille i Atlanteren

Fem av de norske båtene er nå i mål og flere vil føle fast grunn under føttende i løpet av dagen. På det store bildet ser vi "Christina V" fra Asker i fotofinish duell med en langt større båt fra Tyskland. Christina V"  var norske båt nummer to i mål. På St. Lucia blir seilerne mottatt med rum og frukt.

De mindre båtene derimot har fremdeles en lang seilas igjen. Silene har 650 n.mil igjen og rapporterer at de har startet på grunn av mangel på vind. De sliter også med ladingen av motoren og autopiloten har streiket så båten må håndstyres. Enda mindre vind enn Silene har Iospinno som har 942 n.mil igjen som er langt i en Forgus 31. Det er nesten ti dager med farten på fire knop som de holder i øyeblikket.

Ringhorne som er en Oceanis 411, og som har ARCs yngste deltager, Ingrid på 1 år, rapporterte i går:

I dag er det St. Lucia dagen i Norge og jaggu har ikke St.Lucia også nasjonaldag i dag. Dette feiret vi med å heise St.Lucia sitt gjesteflagg i masten. Det er første gang vi gjør det 3 dager før vi er fremme. Vi beregner nå ankomst på Lørdag. Det har vært lite vind i det siste og havet har roet seg betraktelig. Aktivitetene ombord går hovedsaklig i nedkjøling via bad eller kald drikke. Små jentene kaster vann på oss og syns det er utstyrtelig morsomt. Vi på vår side er bare glad til. Vi har nå 360 nm igjen til mål. Selv om det er 3 dager igjen føler vi nesten at vi er fremme, og begynner så smått og gjøre oss selv og båten klar til ankomst. Vi ser lite til andre seilbåter, men det begynner å dukke opp en og annen lastebåt og cruiseskip. Det er jo et godt tegn. Akkurat nå ser vi lanternene til en lastebåt 4 nm for babord baug.

Alt er vel ombord, og ryktet om at man tar av på en atlanterhavskrysning er bare tull. Vi har hatt så mye god mat underveis, at her er vel kiloene heller økt. Vi har fremdeles frukt igjen som er frisk og fin.