En kyst i endring

Det viktigste sikkerhetstiltaket for oss to på 77 og 79 år om bord i vår Hallberg-Rassy 37, SILLER LASS, er uten tvil å sørge for at vi holder oss om bord. Faller vi i sjøen med en sjøtemperatur på 10–12 grader, er sannsynligheten for å overleve liten dersom du ikke blir halt raskt om bord igjen. Vi har innarbeidede prosedyrer for hva som skal gjøres om noe går galt. Vi har rigget oss til med en redningsvinsj for å heise folk ut av sjøen. Hos oss er det påbud om å ha redningsvester med skrittstropp og bruk av sikringsline, når vi må på dekk i grov sjø. Men kanskje er det aller viktigste at vi begge vet å håndtere båten – under seil så vel som for motor.

Arbeidsdelingen om bord i SILLER LASS er slik at vi normalt går to timersvakter på slike langturer. På frivakten kan en sove eller lese. I trange farvann, som for eksempel gjennom Stopleleia på Hustadvika eller i dårlig vær med lav sikt, er begge to på vakt. En er navigatør og passer på posisjonen på kartplotter, AIS og radar, mens den andre har rorvakt.