Espen Guttormsen, Lars Loennechen, Eric Holden (meteorolog), Thomas Guttormsen, Rigo de Njis og Anton Garotte utgjør verdens best trenerteam, sier sportssjefen.

Verdens beste trenere?

Sportssjefen Rigo de Nijs mener ingen har et bedre trenerapparat enn Norge.

Etter Line Flem Høsts bronse og Hermann Tomasgaard 6 plass i VM for Lasere, samt gode resultater fra Helene Næss og Marie Rønningen i 49erFX og Anders Pedersen i Finnjolle har Norge fire medaljekandidater i OL i Tokyo. Dette skyldes ført og fremst uvanlig dyktige og motiverte seilere, men også et sterkt trenerteam.

Norges Seilforbund ferier i å 50 års jubileum og gir ut jubileumsboken «Seiling i Norge». Her utdraget fra boken som omfatter trenerne:

Da Jan Steven Johannessen gikk av som sportssjef i 2016 gikk Seilforbundet bredt ut for å sikre hans etterfølger. Stillingen ble annonsert nasjonalt og internasjonalt og den man festet seg ved var nederlenderen Rigo de Nijs som tiltrådte i slutten av året. Til hans overraskelse forelå det ingen stillingsinstruks og den nye sportssjefen fikk i prinsipp frie tøyler. Det tok litt tid for ham helt å forstå hvordan seilforbundet opererte og han trengte tid for å sette seg inn i den norske idrettskulturen. – Seiling er seiling, menneskene er forskjellige fra nasjon til, erkjenner han. Selv har han sin erfaring i hovedsak fra Nederland og Tyskland. Om han ble overrasket over mangelen på instrukser, grenset det til sjokk da han fant ut hvor lite de norske seilerne trente på vannet, 120-130 dager i snitt for landslaget. - Normalt skal det være 200-210 timer, sier de Nijs.

Knallhard prioritering

OL: De Nijs blir ikke fornøyd uten medalje i Tokyo 2020.

En rask realitetsorientering tilsa at en knallhard prioritering for den nye sportssjefen var nødvendig. Han konkluderte med at forbundets største ressurs ligger i et trenerapparat i verdensklasse. Hver anvendt krone kommer derfor seilerne bedre til gode gjennom trenerne enn om de betales ut direkte i økonomisk støtte. Tilbudet til OL landslaget i OL sesongen 2020 er derfor omfattende trenerstøtte og mindre penger. Programmet mot 2024 og 2018 går it på det samme. At seilerne skal kunne leve av idretten ligger derfor langt inn. fremtiden. Rigo de Nijs er ikke en gang sikker på at det er ønskelig. I dag får seilerne dekket cirka 12 prosent av sine budsjetter, målet er 50 prosent.

Sportssjefen er opptatt av struktur og har inndelt seilerne i tre kategorier, utvikling-, utfordrer- og olympialandslaget. Seilerne har måttet undertegne avtaler for hvert av dem. Skriftlige avtaler gjør ting enklere.

Direke stil

I det hele tatt har den nye sportssjefen markert seg ved og være direkte og tydelig på hollandsk vis. Det skal ikke underslås at hans klare meldinger har tatt tid å vende seg til. - Vær som du er, lød imidlertid tilbakemeldingene. Ikke senk på kravene! Noe av det viktigste for de Nijs har vært å se og utvikle menneskene og lagfølelsen, også på kryss av klassene. – Det er nøkkelen til fremgang, tror han.

Alle vet derfor hvor de har Rigo de Nijs og med de gode resultatene landslagsseilerne har oppnådd de siste årene, er det i jubileumsåret god stemning i seilerleiren.

Retter blikket mot fremtiden

Tradisjonelt spisses de økonomiske midlene mot toppen i et olympisk år, men i 2020 vil Norges Seilforbund rette blikket mot 2024, og helt til 2028. – Nivået innen internasjonal seiling har løftet seg enormt i løpet av de siste 20 årene. For 20 år siden kunne en relativt kort og intens OL-satsing gi OL-medalje. Det er ikke mulig lenger. Å nå toppen internasjonalt krever mange år og uhorvelig mange treningstimer, sier sportssjef i Norges Seilforbund, Rigo de Nijs. – Derfor må vi starte nå med å hjelpe utfordrerlandslaget og de unge seilerne som vi nå har, i å komme opp på et høyere nivå enn de er på i dag. Vi må hjelpe dem i å løfte seg opp fra et godt klubbnivå til å begynne klatringen på den internasjonale stigen.

Nivået i internasjonal seiling blir stadig høyere og profesjonaliseringen øker, mens nivået på klubbplanet i en norsk seilforening stadig er på det jevne. Det betyr at gapet mellom det som foregår lokalt og nasjonalt og det internasjonale nivået med årene bare blir større og større, og det er for å forsøke å tette dette gapet, at NSF nå vil satse på utfordrerlandslaget samtidig med innspurten mot OL i 2020. Til å jobbe med dette prosjektet har Norges Seilforbund engasjert svenske Mikael Lundh, en merittert svensk seiler og coach. Han kommer fra Stockholm, men er nå bosatt i Australia. Han vil ved en del anledninger komme til Norge og følge seilernes trening, og han vil følge seilerne i Palma-regattaen i slutten av mars og under Kielerwoche, som er de to regattaene som de to viktigste for disse seilerne før årets hovedmål; junior-VM på Gardasjøen i august.

Jobber hard for å fremme trenerne

Ifølge sportssjefen Rigo de Nijs har Norge verdens beste trenerteam. Fra venstre Espen Guttormsen, Lars Loennechen, Eric Holden (meteorolog), Thomas Guttormsen, Rigo de Nijs og Anton Garotte.

Går alt som det skal, vil norsk seilsport få sine første fire trenere på nivå 3 høsten 2020. I løpet av vinteren skal fire kandidater utdannes til å bli Trener 3 i seiling, den høyeste trenerutdanningen i seil-Norge. Programmet de skal gjennom er omfattende og består av fem deler. Den første var en fem dager lang fellessamling på Olympiatoppen sammen med tilsvarende kandidater fra ski, volleyball, roing og tennis. Med til utdanningen hører også tre tre-dagers samlinger i regi av Norges Seilforbund der krefter fra Olympiatoppen og de norske landslagstrenerne i seiling også er med. I tillegg er det forbundets intensjon at kandidatene skal fungere som trenere i juniormesterskap i klassene; Optimist, BIC Techno, RS:X, WASP, 29er/49er/49erFX, Laser 4,7, Radial og Standard. Her skal de bygge lag, trene seilerne frem til mesterskap, organisere deltagelsen og kommunisere med foreldre, klasseklubb og klubbtrenere. Iens Ludvig Høst er ansvarlig for trenerutdanningen.

– Målet med utdanningen er at de nye trener 3 kandidatene skal være i stand til å gi eldre juniorer og satsende seniorer et helhetlig og godt program, både for trening og regatta. Med god praksis etter utdanningen skal Trener 3-kandidatene i prinsippet kunne nå landslagsnivået. Samtidig skal Trener 3 kandidatene ha så store breddekunnskaper at de også kan gå inn i en hovedtrenerrolle på klubbnivå, sier Høst.