Overlevde full storm i Atlanterhavet

Gutta satte seil fra Canada 31. Juli og opplevde mange lavtrykksentere passere. 17. August kom de trygt i havn i Crosshaven i Irland etter en tur de aldri vil glemme.

Redde for å kullseile

I den værste stormen tok ikke Andreas Vik, Kjetil Belbo og Lars Henrik Sutterud sjansen med å se med været. De var redde for å broache og kullseile i brytende bølger. Båten manglet det tredje revet, så mannskapet berget storseilet. Det eneste seile de hadde var en flik av fokken. De la om kursen, og håpet på at de da kom raskere ut av lavtrykket.

Mot været

Det var mørk, og sjøsprøyten var som nåler i ansiktet. De var tre om bord. En hvilte, en styrte og siste mann trimmet det som var igjen av fokken. Han trimmet seilet slik at de hadde riktig fart gjennom bølgene. Om farten ble for lav, mistet de styringen, og sjansene for å ikke få baugen først gjennom bølgene økte.

    Ble farten for høy var det nesten fritt fall på baksiden av de enorme bølgene, og bevegelsene var å kraftige at gutta var redd for at skroget skulle ta skade.

Fjellandskap

Når det lysnet så de et hav som ikke lengre så ut so et hav. Det var mer som et fjellandskap med enorme topper, dype daler og fossefall.

    Med to timer på rattet, og timers trimming og to timers hvile ble det svært tøft. Det var ikke lett å få sove under hviletiden når man satt og ventet på en «knock down», eller å måtte forlate båten.

Du kan lese hele historien her