Jenter på de syv hav

– Vi ble rett og slett forelska.

Emilie Ørn Kreyberg og Elise Pernille Gryt ser smilende på hverandre. Forelskelsen heter «Paloma» og er en 31 fots Hallberg-Rassy 312 fra 1986.

– Og når man blir forelska, da slutter man å være rasjonell, sier Elise.

Terget til tur

Det var ikke selvsagt at de to skulle dra på langtur. Emilie blir sjøsyk selv i små bølger og Elise kan ikke seile, men en dag på Oscarsborg forandret mye.

– Vi var på tur i familien til Emilie i deres lille havseiler, og vi skulle legge oss utenpå en nyere, kritthvit og velpussa båt. Fyren som eide den, stod der og pussa med tannbørsten, og vi spør om vi kan legge oss utenpå. Han ser på oss – Emilie står på roret, og jeg er foran på dekk og knoter med tauverket. Han ser frem og tilbake og det er tydelig at han lurer på hvor mannen om bord er, forteller Elise.

De la til med glans og etter hvert måtte mannen innrømme at jentenes båt, som var rigget for langtur, fungerte nok bedre enn hans egen.

– Han spurte om vi hadde seilt langt eller skulle seile langt. Vi så på hverandre og svarte at ja, vi skal seile rundt jorda – uten at vi noen gang hadde pratet om det, forklarer Emilie.

Etter den dagen på Oscarsborg begynte de å lengte etter seiltur og snakket om langtur.

– Det gikk ikke en dag uten at vi lengtet og snakket om den der langturen som vi skulle på. Lenge før vi hadde kjøpt båt og lenge før vi visste hva det handlet om.

Emilie smiler.

– Jeg tror det er det beste valget jeg kommer til å ta i hele livet.

Lurt av selger

Startskuddet skal gå i starten av juli. Egentlig 1.juli, men så ble Elise fortalt på et langturkurs at det betød ulykke å starte en langtur på en fredag. Det er mulig de utsetter til lørdag. Ruten går først fra Norge ned til Spania. Så blir det en liten tur hjem til Norge for et par bryllup og litt jobb.

Det har lest mange blogger for å planlegge ruten.

– Vi skal i stor grad seile melkeruta. Skottland og England hørtes spennende ut, så vi tar den veien til Spania. Det er viktig for oss å oppleve ting underveis også. Jeg tror vi har evnen til å trives både på havet og langs land og liker å oppleve begge deler, sier Emilie.

Videre går ferden ned langs kysten av Portugal og ut til Kanariøyene. Å reise via Marokko er de blitt anbefalt, så det vurderes. Det er om å gjøre å ikke legge opp en altfor stram tidsplan. Derfor har de droppet ARC-en, og de vil heller bruke mer tid på denne siden av Atlanterhavet.

– Vi er også blitt anbefalt Gambia. Man kan seile 450 nautiske mil inn i fastlandsafrika. Det høres veldig spennende ut. Derfra blir det opp igjen til Kapp Verde og over til Karibia, med noen påfølgende måneder loffing der og oppover langs kysten av USA. Da har vi fire måneder før vi har lyst til å reise fra New York igjen. Rundt 20. mai seiler vi via Azorene og tilbake til Norge, forteller jentene.

Seilbusiness

For snart ett og et halvt år siden startet jentene Instagram-profilen Fjerne Farvann. Der legger de ut bilder av båtpuss, seilturer og nakenbading. Den er etter hvert blitt en del av en strategisk markedsføring for jentenes prosjekt.

– Vi fikk en sjargong og en tone og en identitet som er oss i Fjerne Farvann. Det er tydeligvis noe folk liker og opplever som inspirerende. Folk vi ikke kjenner kommer bort på gata og sier: Fjerne Farvann er sjukt rått! Stå på!, sier Emilie og fortsetter:

– Det er veldig fint å kunne være en kilde til at folk er litt mer lekne og har det litt mer gøy og bruker litt med tid på å oppleve. Det blir så mye hverdag. Og hverdag kan være veldig fint, men hvis man ikke passer seg, så blir dagene bare borte og så har man ikke gjort så mye. Om vi kan inspirere til å drømme litt mer, så er det bra, sier jentene.

Planen er å lage en dokumentasjon av prosessen og selve reisen, både med lyd og bilde, og de samarbeider med en flink produsent. Men først må båten på vannet.

– Båten var ganske tidlig oppe, så nå tripper vi litt. Vi har innfunnet oss med at det nok blir sent i mai før vi er på vannet igjen, for vi har en god del ting igjen å fikse. Den vedlikeholdslista er ganske lang, forteller Emilie.

Foreløpig har de aldri seilt «Paloma».

– Vi har kjørt for motor 300 meter inn til opplaget.

Jentene ler.

– Det er de bratte læringskurvene vi lærer mest av, sier Elise.

Australia på budsjett

Langtur på nett

De siste årene har Oda studert for å bli filmprodusent. Underveis på turen skal hun produsere timinutters videosnutter som hun skal dele med leserne.

«Drømmen er å produsere en skikkelig klissete kjærlighetsfilm og en seildokumentar. Sistnevnte får jeg forhåpentlig oppfylt allerede nå, med meg selv som hovedperson», skriver hun på bloggen sin.

Kanskje blir det en kjærlighetshistorie også, om hun finner mannen i sitt liv på veien til Australia.

Før hun kaster loss fra hovedstaden skal hun ha en skikkelig dåpsfest for «Snuppa» – med champagne og det hele.

– Båten het «Snuppa» da jeg kjøpte henne. Og som alle vet, bringer det ulykke å bytte navn. Dessuten er det jo litt søtt, forteller Oda.

En avskjedsfest blir det kanskje også. Mange av vennene hennes synes det virker skummelt å skulle seile så langt alene. Eller det å seile i det hele tatt. Andre vil komme på besøk. Foreldrene er veldig støttende og har allerede begynt å se på flybilletter til Karibia i julen.

Vel fremme «Down under» er hun ikke helt sikker på hva hun skal foreta seg.

– Kanskje backpacke hvis jeg har penger igjen til det. Eller kanskje jeg skal jobbe. Eller kanskje jeg skal bli der? Jeg må begynne på nytt igjen når jeg kommer hjem til Norge uansett, så det spiller ikke så stor rolle om det er gått ett eller ti år, sier Oda.

– Hele turen er som en protest mot folk som har drømmer, men aldri gjør noe med det. Man får til akkurat det man har lyst til, man må bare bestemme seg for det. Og de hindringene du tror stopper deg, er ofte ikke den avgjørende faktoren. Uansett hvor klisjé det høres ut: bare gjør det. Du kommer mest sannsynlig ikke til å angre.