Helt på tur i nært farvann

I 10 år drømte vi. I to år planla vi. Endelig - den 1. april i år dro vi av gårde for å oppdage norskekysten med seilbåt. Men ekspedisjonen har fått en treg start.

(Store bildet: Vi er ikke kommet så+ langt, men idyllene ligger tett nedover kysten. Her er vårt hjem det neste halvåret, en Nauticat 32 DS, Vagabond, trygt fortøyd longside på Serkholmen ved Risør.)

Realisere drømmer

Når barna flytter hjemmefra og husgjelden begynner å bli håndterlig, er det tid for å realisere drømmer. Jeg, Gisle, og min kone, Tove, kjøpte oss båt. Først en 25 fots finsk motorseiler av typen Medusa. Med årene tilbragte vi mer og mer tid i båten, og ønsket oss en større, mer komfortabel båt. En båt vi kunne bo i over lengre tid. For tre år siden kom vi over en pent brukt Nauticat 32 DS (Nå: 321 DS). «Nå kan vi dra på langtur,» sa Tove.

Nei til sol og varme

«Alle» som drar på langtur drar enten til Karibia eller Middelhavet. Vi ble raskt enige om at det ikke var noe for oss. Vi blir fort lei av sol og varme. Dessuten har vi hatt de beste seileropplevelsene våre ved kysten: Mellom holmer og skjær. Inn fjorder og rundt nes. Med stadig skiftende vinder og nye mulige naturhavner som ber om å bli utforsket.

    Dette ville vi ha mer av. Norskekysten ble det naturlige valget. Vi ser fram til å ferdes i farvann som både byr på skjerming og utfordringer. Vi ønsker å møte mennesker som bor utenfor hørevidde av motorvegen. Kanskje til og med finne spor av de livsvilkårene og de levemåtene som gjør oss til nordmenn.

I Ottars kjølvann

Vi har valgt viking-høvdingen Ottar fra Hålogaland som vårt forbilde. Midt på 700-tallet ville han finne ut om det bodde folk langs kysten. Han utrustet en ekspedisjon og seilte av gårde.  ”Nordmennenes land er langt og smalt og folket bor ute ved kysten,” skrev han, blant annet. Dermed er han vår eldste kilde til ordet «nordmann».

    Etter å ha seilt nordover helt til Kvitsjøen, snudde Ottar og dro helt sør til Norges første by, Skiringssal i Vestfold. Derfra dro han til Danmark, over Nordsjøen til England der han fikk skrevet ned sine reiseskildringer, før han endelig dro hjemover igjen.

Høy stemning

Stemningen om bord på «S/Y Vagabond» var høy da vi kastet loss fra Kavringen på Nesodden som planlagt 1. april. Etter en hektisk innspurt med forberedelser var bilen solgt, leiligheten leid ut, permisjon var innvilget, alle kreditorer var bedt om å sende regning på e-faktura og Vagabond var fylt opp av klær, mat og utstyr.

    Smell av champagnekork og glad vinking sammen med en strøm av SMSer akkompagnerte avreisen.

    Vi har døpt prosjektet vårt ”Helt på tur”. Det var med tanke på at vi virkelig er helt og fullstendig på tur i og med at vi ikke har noe annet sted å bo det nærmeste halvåret. Men vi er også inne på tanken om at vi begir oss ut på noe vi ikke helt aner konsekvensene av og slik sett er «helt på tur». En tredje tolking dukket opp da vi oppdaget at folk så på oss som heltmodige. Hver av oss er en «helt på tur».

Bråstopp – og vennlighet

I Horten måtte vi bytte forbruksbatterier. De var enda dårligere enn vi var klar over. Men på havnekontoret satt to karer som endte med å kjøre Gisle med bil til den beste batteributikken i byen.

Skikkelig bråstopp ble det neste kveld. Da vi skulle legge til på Bolærne, kom det stygge lyder fra girkassa og all kraft akterover forsvant Kystpatruljen ble redningen. «R/S Simrad Færder» slepte oss trygt inn til Vallø Motor. Før de dro sin vei, fikk Tove knuteundervisning. Hun er nå ekspert på pålestikk i blinde og ett-greps dobbelt halvstikk.

I Vallø ble vi også møtt med velvilje og hjelpsomhet. Til tross for at marinaen uten tvil trengte bryggeplassen sin selv midt i vår-rushet, var vi hjertelig velkomne til å bli liggende siden vi hadde vært så uheldige. Strøm fikk vi også.

Det endte med at vi ble liggende i Vallø i to uker. Vestfold Elektrodiesel kontaktet importøren for å få instruksjoner rundt inngrep i båten, og importøren skaffet en ny girkasse fra Finland. Dermed ble ventetiden kortere enn fryktet.

I Portør - et skjærgårdsparadis godt skjult bak en ruskete skjærgård - ble vi forsynt med sei av en gjeng ivrige hobbyfiskere.

Folk langs kysten er hyggelige og hjelpsomme.

Videre, videre…

Vi har god tid. Vi merker at skuldrene henger løsere nå enn for noen uker siden. Svært få dager har blitt slik vi har planlagt dem. Men vi har hele tiden kursen videre. Hittil har det gått svært greit om bord. Vi har bodd i båt sammen før, og vet omtrent hva vi kan vente av hverandre.

    Men til tross for vår moderne tidsalder, føler vi oss litt som vikingen Ottar når det gjelder mangel på værmelding. Digital-kanalen NRK Båtvær har vi hørt lite til etter at vi forlot Vallø. Vi har heller ikke fått inn de faste lokale værvarslene via VHF, og den vanlige værmeldingen på radioen er lite verd for båtfolk.

    I skrivende stund driver vi i sol på flat sjø rett nordøst for Risør og venter på den brisen fra nordøst som er lovet…

Du kan også lese om turen på Tove og Gisles egene nettsider her.