«Camper»-ankomst i mulm og mørke

Avreisen gikk søndag i Southampton. Ved kanaløyene og Guernsey måtte båten tolles ut. På strekket dit hadde de med seg eier Per Ottar Skaaret og litt newzealandsk hjelp. Disse trådte av og mannskapet på ti fortsatte videre mot Norge og Sandefjord.

– Vi hadde en flott lens til Guernsey og fikk testet båten i nedoverbakke i 90 nautiske mil, deretter ble det rundt 850 nautiske med kryss, forteller Thomas Nilsson fra Wolfpack Racing.

Mottagelseskomité

De seilte fra shorts-vær i Guernsey til fem-seks grader og lite vind da de entret norske farvann. Ved tre tiden i går ettermiddag passerte de Kristiansand med 15 knop og peilet seg inn til Sandefjord rundt syv-åtte tiden om kvelden, men slik ble det ikke. Vinden løyet og det ble en lang kamp oppover mot Sandefjord.

Tilslutt måtte motoren på. Da var det greit å bli møtt utpå utenfor innseilingen til Sandefjordsfjorden rundt midnatt av Skaaret, Wolfpack-medeier Grant Larsen og Christen With med øl og bakevarer.

Litt smårusk

– Turen over har vært veldig bra. Det har vært forbausende lite som har gått galt, alt har gått på skinner. Vi har kjørt veldig «safe», samtidig som vi har pushet på for å komme raskt hjem, forteller Nilsson.

– Men vi har ikke mange timer i båten, så det har vært litt smårusk.

Smårusket han snakker om var et forseil som røk på første del av kryssen.

De fleste av de ti om bord har seilt sammen tidligere og kom raskt inn i rutinene med vaktskift og rollefordeling. De kjørte roterende vaktskift på to og tre – med alltid fem mann på dekk. Det hersket en ærefrykt for båtens krefter blant mannskapet, fortalten de. Ting tar tid og alt må planlegges godt. I et slag må seil flyttes over, kjølen svinges og senterbord opp og ned.

Orkan over dekk

– Det er ikke så ulikt det vi har seilt tidligere, med det er utrolig mye krefter. Denne båten er bygd til å være på havet. Når man seiler, er det «full orkan» på dekk. Seiler du i 20 knop og det er 20 knops vind, så står du i 40 knops vind i båten.

Det har vært ganske mye sjø og vann om bord. Men under dekk har det vært tørt, mye tørrere enn jeg er vant med fra andre båter. Og uansett hvor mye det spruter, hvor mange krefter som er i sving, føler man komfort om bord i båten, forteller Nilsson.

– Jeg sitter igjen med et veldig godt inntrykk og det frister å ta dette videre.

Du kan lese mer om jomfruturen i kommende utgave av Seilas.