Vannet fosser inn på lensen
Knallhard nærkamp i mye vind
Jesper Bank til rors. God plass i cockpiten på lensen. Men lengst bak bussen er det folksomt

«Santa» avsluttet dagen med 2. plass

- Vi er der vi skal være, sier Claus Landmark i sin rapport fra Key West.

Publisert Sist oppdatert

- Ingen dag er lik, og dagens seilaser skulle bli de friskeste så langt. Nattesøvnen ble så som så ettersom jeg ble liggende å lytte til den kraftige vinden som tok tak i palmetreet utenfor soveromsvinduet. Et nytt værsystem var varslet, og det var ingen tvil om de var vind på gang, sier Landmark i dagens rapport.

 

- Dagen begynte som vanlig med felles frokost og møte om vær og dagen gjøremål. Stemningen rundt frokostbordet preges av vinden som uler utenfor. Alle tenker selvfølgelig på risikoen for uhell og skader som kan sette oss ut av matchen. Og vi kjenner også hver for oss på kravet til å mestre båten under disse forholdene. Er vi gode nok? Dette er jo ikke akkurat noe vi har trent særlig mye på.

 

- Vi har en lang lens ut til baneområdet og vi setter vår størst genaker, en A2. Det er flatt vann og fralandsvind, og 20 knops vind er nok til å nå 20 knop på loggen. Normalt ville alle bortsett fra gennaker-trimmer og en grinder stå klemt opp i et hjørne lengst akter i lo for å holde baugen oppe. Nå er vi på vei til start og vi er flere som har noe å forberede. Selv er jeg under dekk for å finne frem vester og drar på meg regnbuksa før en fuktig dag på sjøen. Under dekk høres det ut som om båten går i 100 knop. Det hviner av vannet som presses under vårt lette carbonskrog. Vannet fosser over dekk og i løpet av minutter spruter det inn mengder av vann i båten fordi forluka ikke er skikkelig trukket tilbake. Denne luka er egentlig ikke laget for å være tett, og båten en ment å være våt - både over og under dekk. Vi har 3 elektriske lensepumper som spyler vannet ut nesten like fort som det kommer inn.

 

- Vi diskuterer hvilken fokk vi skal sette, og velger en C3, en tung flat en i nesten full størrelse. Vi har egne skjemaer som forteller oss hvilke seil som skal brukes når, og ifølge skjemaet og en samlet besetning, er vi enige om at det er treern som gjelder. Vi kommer fint avgårde i en helt godkjent start. Riktignok vet alle ombord at Jesper Bank er god for mer, og vi må forholde oss til båter som sjenerer oss. Vi ser at våre hvasseste konkurrenter har valgt fokker som er full size, mens vår er sånn ca 90%. Detter er nok til at vi mangler det lille ekstra, og taper litt i nærkotakt med andre båter. Vi har rett og slett bommet på at 20 knops vind i Key Vest er noe helt annet enn 20 knops vind i Oslofjorden. Dette visste vi jo egentlig, men at forskjellen skulle være så betydningsfull var nytt for oss. Det er nemlig slik at kraften i vinden er endrer seg med tempertur og luftfuktighet. Temmelig mye. Kort oppsummert seilte vi oss gradvis ned i feltet og endte opp på en skuffende 6. plass med kun to Farr 400 bak.

 

Før dagens andre og siste regatta ladet vi om til vår C2 medium heavy fokk, og dette seilet ga oss handlefrihet. Etter en mesterlig start lykkes vi i nærkampene og kjempet oss til å kunne velge veien videre. Nå var det bare ut i venstre hjørnet som gjaldt, og vi klarte første toppmerke med en båtlengede til neste Farr 400. Med prikkfrie manøver fikk vi noen meter i hver jibb og runding. Siste regatta i dag ble nærmest en utklassingsseier med over 30 sekunder til neste Farr 400.

 

Med plasseringene 6, og 2 i HPR klassen, har vi en et poengs ledelse i blant Farr 400 båtene i sammendraget. Dagen ble en opptur og vi er der vi skal være.