Tanker om joller fra en OL-seiler

Jeg sitter nå i Beijing og har lest igjennom en haug av kommentarer; noen svært bra, andre etter min mening mindre bra, og jeg tenkte derfor at jeg også kunne komme med noen tanker rundt temaet:

Det som er viktig for norsk seiling, er å få flest mulig til å starte å seile – og færrest mulig til å slutte. I tillegg ønsker vi å hevde oss internasjonalt, først og fremst i OL-klasser (det er i OL seiling kommer i media, ogOL kan hjelpe til med å få flest mulig til å seile også).

OPTIMISTEN HOLDER STAND. Optimistjollen er (så vidt jeg vet) verdens nest største båtklasse (bare slått av Laser) og et godt alternativ for unger som vil lære å seile – også for dem som ønsker å utvikle sine seilferdigheter utenom det bare å seile rundt og rundt på fjorden (les: teknisk, taktisk, strategisk, trim osv.) Det er en båtklasse med høyt nivå nasjonalt og internasjonalt, og den er derfor et klart førstevalg som rekrutteringsbåt.

Det er ikke alle som synes det er spesielt gøy å seile Optimistjolle til de er 15 år, og da må disse ha et alternativ. Per i dag er dette enten Zoom8, 29er eller Europajolle (evt. Laser 4,7, som er en stor klasse i utlandet).

ALLE MÅ IKKE STYRE. Og her kommer vi til en stor fordom i seiler-Norge som jeg gjerne vil avkrefte: Man må ikke nødvendigvis styre for å bli god til å seile!

Altfor ofte hører jeg foreldre som sier at greit nok at barnet starter i en tomannsbåt; så lenge det er han/hun som styrer! Det er en grunn til at det er SVÆRT vanskelig å finne gode gaster i Norge, og selv om Frode Bovim har gastet de 8 siste årene han har seilt, er det vel ikke så mange som mener at han er dårlig til å seile?

INGEN IDEALVEKT. Hver båtklasse setter en del fysiske krav til seileren, men er disse så absolutte som vi vil ha det til?

Mathias Mollatt har nettopp nevnt at han vant NM i Optimistjolle da han veide 61 kg.

Da Christoffer Gundersen vant VM på Sardinia i 2004 i Europajolle var han ca. 71 kg, mens sølvet nå i OL i Laser Radial gikk til en jente på ca. 60 kg.

Da jeg selv startet å seile Laser standard, veide jeg 68 kg, og Paul Goodison veide nok ikke mer enn 75 kg da han vant OL i Laser standard for noen dager siden (og ja, vi hadde dager med vind også).

Jeg mener at dette er klare tall på at såkalte idealvekter er mye mer variable enn det «den jevne mannen på rampa» tror, og at utrolig mye kan utlignes ved hjelp av styrke og teknikk (både når man veier mer og mindre enn den største delen av feltet). (Har ikke tatt med noe fra Zoom 8 fordi jeg har svært liten erfaring med den klassen selv).

HOVEDPROBLEMET: FOR MANGE SLUTTER Å SEILE. For å skape topp internasjonale seilere trenger man et seilmiljø her hjemme av høy kvalitet. Jeg vil tørre å slenge ut en fakkel å si: Det har vi per i dag ikke.

Dette er det flere grunner til, men en av de aller viktigste grunnene er at en ekstremt stor prosentandel slutter å seile lenge før de er blitt 20 år.

VELG KLASSER SOM MAN KAN FORTSETTE I. Når vi velger klasser, er det viktig å se på klasser hvor man har mulighet til å fortsette å seile i, selv om man ikke ønsker å seile fulltid mot OL.

Høsten 2004, samtidig med at jeg sluttet å seile Europajolle, sluttet også nesten alle de ti beste europajolleseilerne her i landet. Hvis det fortsetter slik; at folk slutter å seile når man er 18-19 år, blir det ekstremt vanskelig å få til en videreføring av kompetanse til de yngre, fordi de ikke har noen å strekke seg etter.

ET TANKEEKSPERIMENT. Hvis vi nå tar et lite tankeekperiment:

Hvis vi, på starten av 2000-tallet hadde hatt Laser/laser Radial som en stor klasse (den posisjonen Europajollen hadde på den tiden) og jeg høsten 2004 hadde bestemt meg for å satse mot OL. Da hadde det vært mange fordeler:

a) Jeg hadde allerede hatt en del år i båten, og kunne masse om teknikken

b) Jeg hadde hatt et bra miljø her hjemme å trene mot

c) Færre selger Laseren når de slutter (hvorfor har jeg ingen forklaring på, men slik er det i utlandet også), i stedet slenger de seg med noen ganger i året. På den måten ville kompetanseoverføringen til de yngre gått mye bedre, i stedet for at mye forsvinner helt hvert år, og de yngre ville fått motivasjon ved å se at de nærmer seg folk de tidligere har ligget langt bak.

d) Seilere på nasjonalt nivå ville hatt noe å strekke seg etter når jeg utviklet meg mot internasjonalt nivå.

HVA SKJEDDE EGENTLIG. I stedet mistet Europajolleklassen masse kompetanse da blant annet Jørgen Strømquist, Christoffer Brekke, Magnus Godaker, jeg og så videre sluttet, og jeg måtte lære meg en helt ny båttype på egenhånd (all honnør til de daværende laserseilere, de hjalp meg så mye de kunne, men mange og treningsivrige var de ikke), og jeg ble «forvist» til å seile i utlandet.

TO ULIKE JOLLER. Europajollen er en båt som utvikler seileren mer på det trim-messige enn Laseren, ingen tvil om det. Men på teknikk, taktikk og strategi ligger Laseren milevis foran.

Det finnes (dessverre) mange eksempler på veldig gode europajolleseilere som har falt igjennom som laserseilere. Vinneren av VM 2005, Jesus Rodrigez fra Spania, har seilt Laser siden, men han aldri slått igjennom. I 2006 vant en tysker som ingen siden har sett (så vidt jeg vet), og i 2007 vant Mathias Mollatt.

Mathias er en dyktig seiler, ingen tvil om det, men det er mange lange og harde treningsøkter igjen før han kommer på et høyt internasjonalt nivå.

Jeg tror at hvis vi forsetter med Europajolle som hovedbåttype for seilere mellom 15 og 19 år, kan vi sikkert vinne VM hvert tredje år (først Norge, så Sverige, så resten av verden, så Norge osv.) men vi skyter oss selv i foten dersom vi ønsker å skape fremtidige OL-medaljer.

Den veien jeg har hatt de fire siste årene har vært ufattelig hard – og ufattelig ensom – i Norge, og hvis vi ikke klarer å bygge opp et sterkt lasermiljø her i landet, er jeg redd det er få andre som kommer til å orke å ta den samme veien!

Seilerhilsen fra Kristian Ruth