Tre typer lisenser diskuteres, men også alternativer

Innen utgangen av oktober skal lisenskomitéen som Norges Seilforbund har nedsatt levere sitt diskusjonsgrunnlag. Deretter skal det styrebehandles og sendes ut på høring. Fra 2010 skal lisensen innføres som en prøveordning. Det bestemte seiltinget i vinter. På seiltinget i 2011 skal lisensen tas opp til vurdering med tanke på å innføre det som en varig ordning eller ikke.

– Det er bestemt at lisens skal innføres som en prøveordning, og vi i lisenskomiteen har derfor forsøkt å finne frem til best mulige løsninger, sier Vidar Utne i utvalget.

TRE TYPER LISENSER. Og det komiteen primært foreslår, er tre typer lisenser: En personlig lisens, en mannskapslisens og en engangslisens.

– Dette tror vi vil dekke de fleste innfallsvinklene folk har til å seile regatta, sier Utne, men legger til:

– Parallelt med denne modellen jobber vi også med alternative løsninger. Vi ønsker at lisensordningen skal være så smidig, enkel og lettfattelig som mulig, og vi vil derfor påpeke overfor NSFs styre andre måter å løse lisensordningen på.

PERSONLIG LISENS. Den personlige lisensen er tiltenkt aktive regattaseilere som deltar i flere regattaer i løpet av en sesong. Da betales det et engangsbeløp og lisensen gjelder for et helt år.

MANNSKAPSLISENS. Mannskapslisensen tegnes også for et år ad gangen, og denne lisensen dekker da alle som til enhver tid er mannskap om bord i båten lisensen tegnes for.

ENGANGSLISENS. Engangslisensen er tidsbegrenset og varer kun for den ene regattaen lisensen skal gjelde for. Dette er en lisens for alle dem som for eksempel kun deltar i Færderseilasen. Man tenker seg da en mulig løsning der lisensen kan aktiveres via SMS.

– Men om dette med SMS er praktisk mulig, vet vi ikke ennå, sier Utne.

INNTEKTER SKAL GENERERE MER INNTEKTER. Lisensen skal inneholde én forsikringsdel og én del som går til Norges Seilforbund.

– Bakgrunnen for å innføre lisens er todelt. Den innføres for å gi utøverne en forsikring når de seiler regatta, men den innføres også for å gi NSF inntekter. Systemet i idrettsnorge er nemlig slik at når et forbund øker egenadelen av sin finansiering, så øker også tilskuddene fra Norges Idrettsforbund og andre instanser, sier Vidar Utne.

PLØYES TILBAKE. Han påpeker også at i deres diskusjonsgrunnlag er det en fordelingsnøkkel som spesifiserer hvordan lisensinntektene skal pløyes tilbake til seiler-Norge.  «Kaken» som lisensinntekten utgjør, består av seks kakestykker:

En bit går til forsikringsselskapet, en bit til NSFs administrasjon, en bit til storbåtseiling; – og da er det ikke NORSTEAM det dreier seg om, spesifiserer Utne. Videre  går det så en bit til breddeseiling, en bit til toppidrett og en bit skal gå til seilforeningene rundt om i landet.

– Vi har ikke foreslått noen endelig størrelse på kakestykkene, sier Vidar Utne.

OMFANGET UAVKLART. Han forteller at gruppen nå er ganske samstemt om hvordan hele lisensordningen bør være, men at det er et uavklart punkt, og det er hvilke arrangementer lisensen skal omfatte.

– Det har vi ikke noe eksakt svar på ennå, og kanskje skal vi heller ikke ha det, men la det svaret forme seg etter at saken har vært behandlet i NSFs styre og vært ute på høring i foreningene, sier han.

Til slutt har Vidar Utne en aldri så liten bønn:

– Jeg oppfordrer seilerne til ikke å ta helt av med kritikk og slakting av lisensen før de har sett det høringsutkastet som vil bli sendt ut senere i høst. Konstruktive forslag tar vi derimot gjerne imot, sier han.