Kuleseiling med stor båt

De to norske seilerne er nå på vei den siste etappen inn mot mål i Costa Rica over Det karibiske hav, et hav som for oss kart-seilere kan fortone seg som et skjermet og snilt innenlandshav. Slik er det ikke i virkeligheten.

Her følger bakgrunnen for deres introduksjon av den nye grenen innen seilsport de har oppdaget: «Kuleseiling med sto båt».

EN GOD PORSJON GALSKAP. Kuleseiling med stor båt kan, for den som har forsøkt selv, eller kun har forsøkt å skjønne at ski og ben holder på utøverne, ligne veldig på kulekjøring med slalomski. For å kjøre kuler på ski skal man være supert koordinert og ha en teknikk som går utenpå det meste av andre skiferdigheter. Det samme kan sies om kuleseiling. Men dersom dette ikke er helt til stede, kan en god porsjon galskap kompensere for ferdigheten. Men dersom en er så heldig å ha litt av begge deler, legger man raskt grunnlag for suksess.

Utgangspunktet for utøvelse av grenen er å være i et klima hvor det raskt kan bygge seg passe store kuler på vannet, eller krappe bølger som det heter. I tillegg må en være sikret at det blåser MYE. For ellers vil en bare ramle ned mellom kulene, og de som har forsøkt dette, vet at det kan medføre mye smerte og i verste fall ødeleggelser.

GOD KLIMA FOR KULESEILING. Det Karibiske hav ser ut til å ha gode løyper for kuleseiling. Her er det et klima som raskt bygger opp nye squaller, skyer med enorm kraft både for regn og vind. Det er viktig å forsøke å kartlegge disse ved hjel av radaren, slik at en kan komme inn i et område hvor disse ligger og ulmer og legger seg i kø, omtrent som flyene som ligger på vingene og venter på å kunne lande på Gardermoen. Det er også viktig allerede å ha en godt etablert vind på 20 til 25 knop fra den samme retningen som etter hvert alle squallene skal komme fra, eller gjerne litt på skrå, som ofte blir det endelige resultatet.

Når den opprinnelige vinden på 20 til 25 knop har fått varmet opp bølge/ kule-grunnlaget i noen dager, har en fått fine lange og noen til dels korte bølger i et visst tempo fra samme retning. Så setter man liten spinnaker og tar to rev (eller tre dersom du har!), selvom dette er langt mindre seilføring enn beregnet for 20-25 knop. Men dersom en ønsker å kunne seile mer over kulene som kommer, kan en selvfølgelig leke eplekjekk og la det stå til med det en allerede har oppe. Men da mister en også den effekten som er med kuleseiling.

SQUALLS. Legger man opp en passe rute som sikrer at squallene kommer inn fra siden, slik du allerede har i den opprinnelige vinden. Forsøk å få den inn ca. 160 grader på båten. Da er det bare å sette igang. En leker seg først lett med de kulene, eller bølgene som er. Litt opp på neste, faller av bak og øker akslerasjonen. Kjempegøy! Men så kommer squallen!

Først merker man det med at det blir litt kjøligere vind som gjerne forsterker seg til 30 til 35 knop. Den kommer gjerne litt skrått på det som er der fra før, så det skaper en egen akslereasjon i vinden i seg selv. Vinden skifter gjerne retning på 30 grader. Man merker det også med at bølgene plutselig kommer litt mer på skrått, i tillegg av de som er der fra før.

GOD SVINGTEKNIKK. Nå begynner øvelsen. Om en er så heldig å ha en båt som er ca. 40 fot og veier ca. 5 tonn og har masse seil, selv med de minste oppe, vil en raskt få en fartsøkning fra tidligere 12 knop til 20 knop når vinden fra squallen kommer. I tillegg er da kulene nå både motgående og inn fra siden, og de er blitt lavere på grunn av endringen. Nå er det viktig å forsøke å finne mønstret i dette, for bare å seile rett inn i dem, vil medføre ti verste fall til havari. Så da er det opp til rormannen å finne en så rask som mulig svingteknikk med rorkulten. For en må regne med at en må ha en frekvens som sørger for kursendringer på 10–15 grader i løpet av et sekund.

Dersom en treffer dette mønstret, vil en oppleve, som med ski på bena, at en lander trygt i motgående sjø med begge bena, eller hele skroget, godt plassert midt i kulen, for så å kunne lett hoppe til samme punkt på neste kul, men da i motsatt retning. På denne måten kommer en seg igjennom infernoet som har oppstått og fortsatt kunne inneha, eller aller helst kunnet øke, hastigheten mot mål og konkurrenter.

Alternativene er få, det eneste måtte være å reve seilene helt ned for så å ligge bi og vente til det hele er over. Men i en konkurransesituasjon er dette et ikke-tema.

FLATT VANN. I tillegg har disse squallene store mengder nedbør i seg. Derfor skal en ikke la seg lure når dette kommer og vinden legger seg, for dermed å tro at det hele er over. Midt i regnbygen, som gjerne er større enn hva Bergen by får over seg i løpet av en uke i verste regntid, kommer vinden på nytt og da gjerne i en ny retning.

Nå er imidlertid moroa over i forhold til kuleseilingen, for regnet har visket ut det meste av kuler i løypa og det er nærmest flatt vann. Men nå kan en gjerne heller da utføre storslalomseiling eller utforseiling, to utrolig morsomme disipliner det også, for seiling med 35 knops vind på flatt underlag kan også skape ny opplevelser innen seiling.

Når den første squallen er ferdig, er det bare å vente på neste, og neste og neste...

TILFREDSTILLENDE. Om du har kommet deg gjennom dette på en grei måte, kan du trygt kalle deg en kuleseiling-ekspert. Nå har du testet både deg selv og utstyret, og dersom både egoet har vokst og utstyr og båt forsatt er helt, kan du fortsette seilasen trygt frem til bestemmelsesstedet og føle en selvtilfredsstillelse av sjelden høye dimensjoner.

Les også om Hopp med stor båt.