15 knop for spinnaker – alene

I 2011 satte Kristin Songe-Møller kurs for Frankrike med sin nyinnkjøpte Figaro II-båt for å bli shorthandedseiler på heltid. Men med små midler og som utlending er det en utfordring. Kristin Songe-Møller har en drøm og et mål om å hevde seg, og med denne som drivkraft gjør hun stadig fremskritt.

Her er hennes egen rapport fra regattaen Transmanche som hun deltok i for noen dager siden.  

ET ANNET LØP. Det ble ikke Transmanche (La Manch = Den engelske kanal). Arrangørene torde ikke sende oss ut i det været som var meldt, så det ble en litt annen utfordring. Banen gikk rundt Ile d’Ouessant, med noen krumspring.

Jeg har bare seilt Chenal du Four (innenfor Ile d’Ouessant) en gang tidligere. Det var på vei opp hit om natten for et par dager siden. Så navigeringen, og ikke minst tidevannstrømmen, ble for min del en stor del av regattaen. Vi fikk vite om den nye banen på briefingen – bare en time før start. Så det ble ikke mye tid til å sette seg inn i steiner og strøm.

15 KNOP. Det morsomste var spinnakerseilingen første natt. Vi hadde steady 27 knops vind, og jeg logget jevnt mellom 12 og 15 knop. Heldigvis løyet vinden til 23–25 knop da jeg måtte jibbe spinnaker’n – i mørket og i rotete sjø. Det ble en perfekt jibb.

Jeg «feiget ut» og tok ned spinnaker’n på den skarpe sløren da vinden økte opp til 27 knop... Jeg slet med å holde båten «på bena». Jeg hørte at tre stykker blåste ut spinnaker’ne sine på den leg’en. Så det var nok en grei avgjørelse.

Jeg burde riktignok ha satt den lille skuddsikre... jeg lærer...

TORDENVÆR. Vi hadde et sklikkelig tordenvær. Det lynte og buldret rundt meg på alle kanter. Så vidt jeg vet slo det heldigvis ikke ned i noen master, men en av båtene fikk problemer med elektronikken. Sannsynligvis på grunn av spenningen i luften. Det kan/vet jeg lite om.

Vi fikk alle medstrøm gjennom Chenal du Four. På det meste hadde jeg nesten 4 knops medstrøm.

Innseilingen til mål ble like ille som jeg hadde fryktet. Målgang var utenfor moloen til marinaen, ca. 2,5 n mil inn en trang fjordarm. Det var blitt mørk, så jeg så ingenting. Tidevannet var på vei ut, så det var motstrøm. Vinden hadde dødd helt ut. Det lille som var av drag i luften kom rett på nesa. Jeg tror jeg brukte nærmere to timer på å krysse meg inn.

INGEN SØVN. Vi startet kl 18.30 fradag kveld, og jeg kom i mål kl. 03.30 søndag morgen. Jeg fikk dessverre ikke sovet underveis, Jeg hadde planer om hvilke leg’er jeg kunne sove på, men vinden ble ikke som meldt og det var «all hands on deck» hele tiden.

Jeg slet litt med farten i lite vind, grunnet slim under båten. Jeg har ikke fått båten på land ennå, det er noen utfordringer med all logistikken. Teknisk begynner jeg å komme meg. Jeg har fremdeles mye å lære, men jeg begynner å tenke som en Figaro-seiler.

Dersom det hadde vært egen dame-klasse, hadde jeg blitt nummer 2! Men likestillingen er kommet langt i Figaro-klassen, så her er kvinner og menn likeverdige. (Akkurat som det skal være.)

LITE BUDSJETT. Han som lå sist, brøt. Dermed var jeg siste båt i mål, fem minutter bak båten foran. De er imponert her over hva jeg klarer å få til på et svært lite budsjett. Jeg var den eneste Figaro’en her i regattaen som var uten preperatør.

Jeg er den eneste Figaro-seileren som har sovet i båten her. Jeg har sovet veldig godt i rørkøyen min.

Sovepose, dieselkanne, ekstra vektøy, deliveryseil etc. fikk jeg lov til å oppbevare i seilforeningen under regattaen. Vi har begrensninger på hvor mye flyttbar vekt vi har lov å ha om bord.

TRENGER HJELP. Nå kommer de neste to ukene til å bli hektiske med forberedelser til La Solitaire du Figaro, som starter 15. juni, og avsluttes 15. juli. Jeg trenger hjelp av noen til å kjøre bilen min, med stæsjet mitt fra havn til havn under regattaen. Vet dere om noen som har lyst til å hjelpe meg?

Jeg har ikke budsjett til å betale, men jeg kan love en fantastisk opplevelse.