Forsinket regatta på vårføre

Alle bilder av Linn og Ørjan Krogh Hansen.

Hundvåg, Stavanger

Lørdagens stormkast levnet ingen tvil om at arrangøren hadde tatt den riktige beslutningen da de bestemte seg for utsette Subsea7 Nyttårseilas. Opprinnelig skulle den flyttes én uke, men på grunn av  åpningen av Kulturhovedstaden neste lørdag ble seilasen bestemt utsatt kun én dag;  fra lørdag til søndag. Værgudene hadde nemlig lovet langt penere vær enn på de to forgående dagene. 

Da søndagen kom viste vindmåleren seks-syv sekundemeter fra sydøst og solen skinte gjennom det spredte skylaget. Gjett om det var mange blide fjes å skue utenfor seilforeninges anlegg på Sølyst under skippermøtet!.

Landets største?

Opprinnelige hadde 46 båter meldt seg på til årets nyttårsseilas. At så mange som 35 stilte til start etter å ha fått flyttet regattadagen to ganger må sees som et tegn på at Siddis-seilerne er ivrige og villige til å strekke seg langt for å få seile midtvinters.

Med et gjennomsnittelig mannskap på seks personer i hver båt betyr det at nærmere 200 seilere stiller til start i det som trolig er landets største vinterregatta.

Seilas deltok som en av tilsammen fire mannskaper om bord i Bjarne Herviks Bavaria 46 Cruiser "Endorfin" i turklassen. Femtemann på laget var skipper Remko van Rees, daglig leder i West Coast Yachting på Hundvåg.

Silkeføre

Det ble startet etter Gundermetoden*  fra Vågen, Stavangers innerste havn, slik at publikum på land også hadde mulighet til å følge med båtene.

Regattabanen gikk med slør fra Vågen til en bøye nordøst av Kråkeneset på Hundvåg, så til en bøye sørøst av Brukjeøy, så tilbake til Kråkeneset, tilbake til Brukjeøy igjen, for så å runde den siste bøyen ved Subsea7 i Dusavika. Derfra var det kryss rett tilbake til mållinjen i Vågen.

Express-kamp

For de fleste nyttårseilerne var målet å  gjennomføre på en verdig måte og å komme seg ut på fjorden - og å gi sesongen en flying start.

Konkurranse er likevel konkurranse, og det var de to  Albin Expressene "Jadarhus" og "Subsea7"  som sørget for spenning til siste slutti teten.

Båtene så ut til å følge hverandre som  tvillinger, og det var først mot slutten at "tvillingfeltet" skilte lag og valgte forskjellig taktikk siste biten inn mot mål. Det ble til slutt "Jadarhus" med skipper Nils Olav Opsanger som trakk det lengste strået mot konkurrenten Jon August Houge.

Fiskesuppe og video

Tradisjonen tro møttes alle på De røde stuer etter seilasen.Her ble det  servert fiskesuppe, påfulgt av Christen Withs videoopptak fra seilasen og gode råd til hva som kan gjøre bedre neste gang. With påpekte blant annet at de båtene som gikk med forseil før start viste seg å ha større fart over startstreken enn båtene uten forseil, og at dette ikke medførte at de førstnevnte båtene var noe senere ute med genuaen eller gennakerne på det første slørlegget.  De med fokk eller genua hadde dermed et fortrinn fra start. Ikke minst var dette en fordel for dem som tyvstartet og måtte krysse tilbake over linjen...

Christen With påpekte videre at de båtene som hadde gått nærmest land hadde tapt mer fart enn dem som holdt seg lenger ute. Dette begrunnet han med at den kjølige vinterluften kommer ned på vannet lenger ute på fjorden enn den varme sommerluften. Dermed ga dette en fordel til båtene som holdt seg lenger ut fra land, selv om veien ble noe lenger å seile. Spennende og inspirerende med kommentarene til Chriseten With!

* "Gundermetoden " betyr at den båten med dårligst LYS-tall/handicap  starter først,og den antatte beste båten til sist. Førstemann i mål er dermed førstemann totalt.

Seilas har tatt en rekke  bilder under seilasen fra "Endrofin". Se dem på billedspesialen vår under.