Brev fra Aksel

Ukerapporten fra navigatøren på Ericsson 3 lufter mye frustrasjon over at båten hans, etter lenge å ha ligget i teten sammen med lagkameratene i Ericsson 4 og amerikanske Puma, tapte hele forspranget på vei inn i det atlantiske stillebeltet «Doldrums». Båter som hadde ligget mer enn 200 nautiske mil bak, kom seg på et par døgn rundt og forbi.

Konkurrentene kom bakfra

Nok en gang på denne etappen lønte det seg ikke å ligge foran i feltet.

Mens de ledende båtene seilte inn i lite vind det var vanskelig å komme ut av, kom konkurrentene bakfra med mye mer vind fra en retning som til vår store skuffelse nesten gjorde at de kunne seile rundt oss som ledet,.

Best i vest

Konvensjonell visdom sier det er best å angripe det atlantiske stillebeltet «Doldrums» fra et vestlig spor, men nå var all vanligvis pålitelig værinformasjonen usikker og endret seg ved hver oppdatering. Vi var godt plassert i vest statistisk sett, men vi ble liggende og vake i ni timer mer enn båtene som lå enda lenger vest. Før den absolutte vindstilla satte inn, fikk også Puma og Ericsson 4 et bedre skift og jibbet over til vest.

Dekket ikke

Vi dekket ikke de beste båtene da forholdene skilte mest, men jeg følte at jeg matte være ganske sikker før vi skulle jibbe over og ta et tap på 20 nautiske mil og dermed havne bak E4 og Puma. Det var jeg ikke, så vi fortsatte sørover og håpet pe det beste. Feil valg. 20 mil tap for å sikre seg i Doldrums er ingenting. Det vet vi nå.

Seile raskest mulig

Det renner ikke akkurat over med energi i laget nå. I tillegg til at vi var for langt øst, seilte vi saktere enn de andre båtene i de samme forhold som oss. At Telefonica Blue som kom gjennom nøyaktig samme spor som oss, fra å ligge hundre nautiske mil bak kom seg 70 foran oss var ikke lett å svelge Ikke så mye å gjøre med et nå, annet enn å seile ver egen båt raskest mulig.

Vi er på gang igjen

Ruten er ganske åpenbar, vi skal seile sørover rundt høytrykket i Sør-Atlanteren og svinge østover med første lavtrykksfront. Men konstruktiviteten i laget er på vei tilbake, og forslag til endringer for kommende etapper er på vei.

Slutt på kaffen

Matprogrammet vårt har nådd "toppen" synes mange, etter at vi har gått tome for kaffe og melkepulver, er på den siste fungerende lighteren og skal inn i de våteste forholdene så langt i racet slik at den lighteren neppe lever lenge. Jeg har en gassloddebolt med tenner i, men holder den hemmelig for kaffedrikkerne inntil videre.

Hilsen til Seilas´ lesere fra

Aksel Magdahl

Navigatør, Ericsson 3