Tok inn 18 nm på 12 timer

- Nå setter vi båten i høygir. Da skal vi nok vise dem! sa Eivind Melleby i en e-mail for to dager siden, da Ericsson 3 var kommet ut av stillebeltet og hadde tatt fatt på fartsdelen av den sjette etappen på vei til Boston. Nå er båtene i et rent dragrace der alt dreier seg om båtfart, noe som passer karene på E3 godt. Båten trives godt under skarp fokkeslør og i den friske passatvinden går det unna i mer enn 20 knops fart mot målet, nå 2176 nm unna for ledende Telefonica Blue.

Ericsson og Puma i trio

Igjen utgjør de to Ericsson-båtene og Puma en trio som holder tett følge, mens de tre siste båtene er i ferd med å sakke akterut. Selv med en viss lateral separasjon er det bare et par nautiske mil som skiller de tre båtene i avstand til mål, og gledelig nok er det E3 som har tatt ledelsen av disse tre.

Fant de rette vinkler

Her er de siste kommentarene fra Aksel Magdahl om situasjonen de siste dagene:

- Vi var glade for å passere skåringspunktet, selv om seilingen det siste strekket opp dit var kjedelig, kanskje fordi vi ikke befant oss i tetsjiktet.

Vi maktet ikke å komme oss forbi Puma på ren båtfart før passeringen så vi tok en sjanse og tapte på den. Først etter Fernando fant vi de rette vinklene og fikk igjen kontakt med de fremste båtene. Da regner vi ikke med Telefonica Blue som forsvant til lo. Interessant å se at båtene nå har spredt seg uten kjennskap til hva konkurrentene har i tankene. Det er synd for navigatørene at vi får posisjoner så hyppig som hver tredje time. Hadde vi fått dem skjeldnere hadde båtene nok vært enda mer spredt.

Tjente på alle

Vi har gjort det virkelig bra idag og har tjent på alle. At vi også har seilt fortere enn E4 er nærmest uhørt, men vi vet nå godt hvilke seil vi skal benytte og vi har trimmet båten slik vi skal. Vi har meget gode rormenn og sammen med trimmerne vet de hvordan man skal presse frem de siste tideler på loggen.

Sterkere lag på alle områder

Selv uten Magnus som en del av vaktsystemet har vi fire hovedrormenn som veksler på å styre etter et rotasjonssystem. Disse båtene går ikke av seg selv og mannskapet utgjør en avgjørende forskjell. Utover i denne regattaen er vi blitt et mye sterkere lag på alle områder. Vi kommuniserer bra om hvilke vinkler vi gjør det best under, og nå seiler vi ca 20 grader leavere enn kursen til Boston. Det gir oss en stor fartsfordel fremfor å seile tilsvarende høyere med kurs direkte for mål.

Det er fremdeles et stykke igjen å seile og vi ligger temmelig jevnt med E4 og Puma som vanlig. Det ser ut til å bli litt mer komplisert etter noen dagers seiling nordover i Atlanterhavet, så vi forsøker å holde hodet kaldt for å forutse utviklingen i værsystemene.

Vedlikehold i stillebeltet

Lett vind betyr vedlikeholdsarbeide, og Anders Dahlsjö og Jens Dolmer benyttet tiden gjennom Doldrums til å fikse vannballasttanken som virket som en fontene i akterskipet, men som vi trenger unde sløren vi seiler i øyeblikket. Martin Krite har erstatten noen av delene i riggen. Takket være Ricka og Hutch i landmannskapet er det ingen andre presserende gjøremål i vedlikeholdsavdelingen. Båten var godt forberedt etter Rio.

Rekkefølge kl 0400 GMT: