Rike menn i kamp om en pokal

Helt siden skonnerten «America» vant the hundred Guinnes Cup i 1851 og gav pokalen navnet America´s Cup har seilasen om den vært omgitt av mystikk og kontroverser man ikke kjenner maken til fra noen annen sport. Rike menn har satt rykte og formuer på spill for å sikre seg det gjeveste og eldste trofeet som skriver seg fra 45 år før de olympiske leker ble født. «America» utfordret det som fantes av Storbritannias største og raskeste båter til en seilas rundt Isle of Wight og selveste dronning Victoria fulgte seilasene som førte til en av de mest berømte ordvekslingene i idrettshistorien. - Is there a boat in sight? spurte dronningen da båtene i kveldingen var ventet å komme til syne på vei tilbake til Cowes. - Yes Your Majesty, «America» is in sight, svarte regattasjefen. - And who is second? - There is no second, Your Majesty. Og slik har det vært for alltid. Ameica´s Cup dreier seg kun om å vinne. Andreplasser teller ikke.

New York Yacht Club justerte reglene

Fordi «America» hadde tatt den lange veien over Atlanterhavet for å møte sine britiske konkurrenter ble det nedfelt i gavebrevet som fulgte med America´s Cup (Deed of Gift) at utfordrerne skulle komme til regattaen på egen kjøl og at enhver båt skulle være konstruert og bygget i det land den representerte. New York Yacht Club som helt til 1983 forsvarte pokalen, sørget også til enhver tid for å justere reglene slik at det skulle bli svært vanskelig å få pokalen med seg fra det spesielt innredete troférommet i foreningens staselige klubbhus på Manhattan.

Lord Dunraven gjorde skandale

I 1895 var det duket for skandale som fikk politiske konsekvenser, da britiske Lord Dunraven i «Valkyrie III, (bildet over), ble diskvalifisert etter en tvilsom juryavgjørelse tatt av amerikanske dommere. Dunraven trakk seg fra videre seilaser og avslo amerikanernes tilbud om omseilas. Dunraven ble ekskludert fra New York Yacht Club da han offentlig beskylte amerikanerne for å jukse, og hans status i hjemlandet gjorde at forholdet mellom de to land på hver sin side av Atlanterhavet en tid var svært kjølig. Det ble sagt at å klage på dommerne i America´s Cup var som å gå til sin svigermor for å klage på kona.

Lipton og Sopwith var nære på

MelIom 1903 og 1920 var den en lang pause i seilasene, men i de følgende 17 årene ble det utkjempet harde matcher mellom amerikanerne og to legendariske utfordrere fra det britiske øyriket, den irske tekongen Sir Thomas Lipton og flyveren Tom Sopwith, som hadde «Philante», senere Kongeskipet «Norge», som tender. Sopwith var nær ved å vinne i 1934, men en tvilsom dommeravgjørelse berget pokalen for amerikanerne med et skrik. «Britannia rule the waves, the americans waive the rules», kunne man etterpå lese i den ærverdige Londonavisen the Times.

Internasjonal jury fra 1970

Først i 1970 ble det oppnevnt en internasjonal jury til America´s Cup. Frederik Horn var medlem av juryen da den franske kulepennbaronen Marcel Bich leverte den første av sine i alt fire utfordringer. Baronen sparket den ene rormannen etter en andre og tok til slutt selv roret iført hvit dress, seilerlue og hvite hansker, hvoretter han seilte seg bort i tåka og la skylden på arrangøren som han mente skulle ha avlyst seilasen utenfor Newport i Rhode Island. Horn lot seg intervjue i New York Times og la ikke fingrene i mellom. Han uttalte at Monsieur Bich var en skam for sporten og at America´s Cup ikke hadde noe å tape på om han trakk seg tilbake for godt. Bich ble rasende og nærmest utfordret Horn til duell om han ikke trakk utsagnet tilbake. Han tok sin hevn da han blokkerte Horn fra å delta i juryen fire år senere.

Kjølbråket

I 1983 vant «Australia II» backet av den senere svindeldømte og allerede da svært kontroversielle Alan Bond. Amerikanerne gjorde alt som sto i deres makt for å diskvalifisere båten med den revolusjonerende vingekjølen som var utviklet i Holland i et samarbeide mellom desgneren Ben Lexcen og hallandske Peter van Oossanen. Australierne hevdet at kjølen var Lexcens verk og at det kun hadde vært tester som ble foretatt i Holland, men så sent som i 2009 gikk van Oossanen ut og påsto at det var ham og ingen annen som sto bak vingekjølen.

New Zealands vinner pokalen

Etter at Dennis Conner tok pokalen tilbake i 1987 gikk det bare ett år før New Zealand ved finansmannen Michael Fay gikk til angrep ved en såkalt Deed of Gift match, ikke ulik den vi nå står foran. Han mente å skulle overmanne amerikanene med en megabåt på 120 fot, men ble rundtseilt av Conner som på rekordtid bygget en 70 fots katamaran. Dette førte til opprettelsen av America´s Cup klassen og mange jevne seilaser der San Diego Yacht Club holdt stand helt til 1993 da Peter Blake og Russell Coutts i spissen for et lag fra Auckland tok pokalen til New Zealand.

Sveitser kjøper laget

Det vakte stor bitterhet i den lille seilernasjonen da den sveitsiske legemiddelmilliardæren Ernesto Bertarelli «kjøpte» alle nøkkelpersonene i Team New Zealand, inkludert Coutts og Brad Butterworth og knuste hjemmelaget i Auckland i 2003 og derved sørget for at pokalen for første gang siden 1851 kom tilbake til Europa. At Sveits selv ikke kunne arrangere de neste seilasene, men måtte ty til spanske Valencia for å kunne forsvare pokalen varslet et ny æra i America´s Cup historien. Innføringen av såkalte Acts, med regattaen i Malmø, Marseilles og Trapani på Sicilia bidro sterkt til å øke interessen for pokalen som i de 32. seilaser i 2007 befestet America´s Cup som verdens mest prestisjefyte sportstrofé.

Legemiddelkonge mot datamogul

Bertarelli og Coutts røk uklar i kjølvannet av regattaen i Auckland, men sveitserne forsvarte likevel pokalen i en jevn match mot Team New Zealand. Da de valgte en nyetablert seilforening i Valencia som hovedutfordrer, (Challenger of Record), skapte det store bølger i seilerverden. Louis Vuitton som siden 1983 hadde vært sponsor for utfordrerseilasene trakk seg fra samarbeidet med America´s Cup. Oraclegründer Larry Ellison som aldri hadde kommet lengre enn til semfinalen i Louis Vuitton Cup saksøkte Bertarellis forening Societé Nautique de Geneve gjennom rettsapparatet i New York som frem til dags dato har vasset i søksmål, motsøksmål og anker på alt fra utforderklubbens gyldighet, til båttype, arrangør og tidspunkt. Ellisons Golden Gate Yacht Club vant gjennom som hovedutfordrer i en Deed of Gift match som effektivt har blokkert veien for andre utfordrere til stor frustrasjon for disse og deres sponsorer. Dette har åpnet veien for Louis Vuitton Trophy, en svært vellykket matchregatta i tilnærmet identiske America´s Cup båter der forsmådde America´s Cup prosjekter fra hele verden har kunnet holde lagene varme. Den tredje regattaen i denne serien arrangeres om kort tid i Auckland.

Seildisputt

Når seilerverden ser frem frem mot mandagens gladiatorkamp i farvannet utenfor Valencia, er det ikke uten at en ubehagelig skygge av uvisshet vil hvile over regattaen. Larry Ellisons advokater har utfordret lovligheten av Alinghis seil. Paragrafen i Deed of Gift som omfatter hvilke komponenter som skal være produsert i deltakernes hjemland er uklar på seilenes opprinnelse. Allerede i 1962 stilte australske «Gretel» med storseil fra den amerikanske seilmakeren Hood som var kjent for å lage de beste seilene til 12 meterne på den tiden. Seilene var ikke bare sydd, men duken også vevd av seilmakeren fra Marblehead. Senere er det seil fra North Sails som har dominert i America´s Cup. Siden Norths 3DL seil kom på banen har samtlige båter, uansett nasjon benyttet disse, produsert i USA, men montert og ferdigbehandlet i hjemlandet. Slik er det også med seilene til Alinghi, men utfordrerne har likevel for n´te gang valgt å ta saken til voldgiftsdomstolen i New York som først er i stand til å høre partene 25. februar, altså lenge etter at seilasene er over. Det førte til at Ernesto Bertarelli på gårsdagens presskonferanse appellerte til den som taper regattaen om å avstå fra forsøket på senere å vinne pokalen gjennom rettsapparatet. Russell Coutts, som nå er engasjert av Ellison, Ellison selv og James Spithill avsto fra å kommentere saken utenom å si at akkurat nå er det selve regattaen som er i fokus.

Imorgen smeller det

Når startskuddet smeller kl 1006 norsk tid mandag, dersom det ikke er for sterk vind, det vil si maksimum 15 knop, vil Ernesto Bertarelli dele rormannsoppgavene med den franske flreskrogslegenden Loïck Peyron. Laget ellers består av alt mellom 10 og 16 seilere avhenig av vindstyrken. Om Ellison kommer til å være ombord på egen skute er mer usikkert. Det er opptil skipperen James Spithill å bestemme, men mye tyder på at hverken eieren eller Russell Coutts blir å finne ombord på USA 17 som nå er det offisielle navnet på båten til BMW Oracle Racing Team. Uansett blir vi vitne til en duell i båter verden aldri har sett maken til.

l