25 ÅR: Starten fra Southampton 21. september 1997. Dette bildet brukte vi som oppslagsbilde i bladet.

Regattaen som løftet seilsporten

Det er i dag 25 år siden Knut Frostad og mannskap startet Whitbread. Aldri har seilingen vært så stor i Norge som den gangen.

Publisert Sist oppdatert

Knut Frostad maktet å skape en enorm oppmerksomhet rundt «Innovation Kværener» Laget brukte Kristiansand som treningsbase, og båten ble bygget i Mandal. Prosjektet snudde opp ned på Sørlandsbyene. Med TV2, Helly Hansen, Kværner, Telenor, ColorLine, Mills og Wilhelmsen Lines på laget klarte Knut Frostad å skape en nasjonal interesse for seiling. En slik interesse for seiling har det aldri vært før eller siden.

FORSIDE: Starten av Whitbread var stort for redaksjonen også. Dette bildet prydet forsiden.

Veldig stort

–At Whitbread skulle utvikle seg til et slikt kjempesirkus er nesten ikke til å tro. Nå minner regattaen om et OL-arrangement. TV-selskapene står i kø for å kjøpe rettighetene. Sponsorene som står bak båtene har overtatt det søte livet i havnene. VIP-ene ankommer Southampton i Rollser og privatfly og blir tatt imot i blådress. Champagnekorkene smeller, og gjester blir geleidet ombord i innleide yachter. Seilerne stiller smilende opp i sirkuset. Det er dette de er godt betalt for å gjøre, skrev Henrich Nissen-Lie som en kommentar etter startet i 1997.

Color Line sendte avgårde Kielerferga til Southampton med publikum for å følge starten. På Horgans i Bogstadveien ble det rigget satellittantenne for å sende starten direkte på storskjerm for fans.

–Jeg er ikke i tvil om at Innovation Kværner og våre fire norske seilere om bord kommer til å bety mer for norsk seilsporten noe av det som tidligere er skjedd her hjemme, står det i kommentaren.

SKIPPER: Knut Frostad var særdeles flink til å få folk med seg, også publikum.
START: Det ble dramatisk start for Knut som fikk spinnakeren revna på vei ut Solent.

Var favoritt

Knut Frostad hadde lært mye om bord i «Intrum Justitia» fire år før. Han la lista høyt, men to båts program, og kjøpte gamle «Winston» som sparringsbåt. Knut rekrutterte de beste båtbyggerne og de beste seilerne, men ville også ha med norske. De måtte virkelig jobbe for å få en plass.

Knut og co startet godt, men forholdene ble krevende. Etappen ble lengre enn forutsett, og båtene gikk tomme for mat. Noen forsynte seg av flyvefisken på dekk som virkelig ikke smaker godt, men dramatikken var gode historier i media. I 1997 kom også internett for fullt, og nettavisens hyppige oppdateringer kapret en mengde lesere.

Det svenske EF-laget hadde også gjort leksene sine godt. De hadde mye høyere budsjetter enn Frostad, og bygde to nye båter, en jentebåt og en guttebåt. EF-laget hadde også utviklet et hemmelig våpen, en Code 0. Whitbread 60 båtene hadde bare fokk, og hadde ikke nok duk på skarp slør i lett vind. Code 0-seilet målte inn som spinnaker, men var et strekkfast flatt sløreseil. «EF Language» vant første etappe, mens «Innovation Kværener» ble nummer tre.

SNUS PRODUTION: Mannskapet på den norske båten var flink til å bruke moderne medier. Her filmer Christen Horn Johannesen med datidens GoPro.
SYDNEY: På starten av tredje etappe hadde alle båtene fått Code 0

Sur fjerdeplass

–Vi skal seile så bra at det blir en norsk båt i 2001 også, sa Knut på brygga i Southampton rett før start. Han klarte å det, og stilte opp fire år etter med «dJuice».

«Innovation Kværener» fikk sølv på andre etappe, og lå nummer to sammenligt a tredje etappe startet i Sydney. Knut var godt forberedt og hadde en fordel, men de andre lagene ble bedre.. Konkurransen ble hardere, og «Innovation Kværner» falt på resultatlistene.

Nye seilere ble hyret inn, uten suksess. Åtte av de ni båtene som seilte var designet av Bruce Farr, men ingen var like. Knut hadde betalt mindre til analyse og utviklingsarbeid enn fele av sine konkurrenter, og opplevde etter hvert at han hadde en båt som ikke alltid var like rask. De raskeste båtene hadde T-kjøl, «Innovation Kværener» hadde L-kjøl.

«Innovation Kværener» avsluttet med en ny plassering på podiet i niende og siste regatta, men det holdt ikke til mer enn en fjerde plass. «EF Language» fikk en suveren seier, var tre etapper, og var på podiet i seks av ni.

Det gikk ikke så bra med «Innovation Kværener» etter at den ble solgt ut av landet. 60-foteren sank i 2005.

Se til Frankrike

I dag er det Vendee Globe som er den store regattaen til havs. Interessen er helt enorm, og den brer seg utover Frankrikes grenser. Arrangøren har satt ett tak på 40 båter, og 15 av disse er nybygg for regattaen. Havseilas er stor butikk i Frankrike. Utviklingen av IMOCA-båtene som brukes i Vendee Globe gir en ekspertise som energi og fly industrien skriker etter. Miljøet syssellsetter over 2300 folk, med en omsetning på 367 millioner euro ifølge Bretagne Sailing Valley.

Vendee Globe er stort for publikum også. Under regattaen i 2020/21 var det over en million spillere som deltok virtuelt med appen VR Offshore.

Starter i januar

Whitbread Round The World race ble tatt over av Volvo, og ble The Volvo Ocean Race i 2001. W60-båtene som ble innført i 1993 ble brukt siste gang i 2001. I 2005 kom Volvo Open 70 som var svært kostbare. Knut Frostad ble sjef for Volvo Ocean race og innførte entype båten Volvo Ocean 65 i 2014. Disse har blitt brukt to ganger. Sist i 2018.

Nå har Volvo trukket seg, og regattaen heter kun The Ocean Race. Denne gangen skal det brukes Volvo Ocean 65, men også IMOCA. Starten går i januar 2023. Det blir i hvert fall fem IMOCA-båter med, og en knippe gamle 65-fotere.

IMOCA: Båtene fra vendee Globe skal nå også brukes i The Ocean Race, det som en gang var Withbread. 11 th Hour er spesiallaget for formålet.

.