Kommentar:

FAMILIEREGATTA: I 2016 seilte vi Oslofjorden Rundt med hele familien. Det ble en hyggelig dag på fjorden, selv om vi startet bak alle andre.

Derfor seiler jeg ikke Oslofjorden Rundt i år

Regattaen til Asker Seilforening er en perfekt start på seilsesongen. Jeg er ikke den eneste som blir hjemme. Årsaken til fraværet er sammensatt. Jeg har gjort opp meg noen tanker.

Publisert Sist oppdatert

Regattaseiling er gøy, men med en travel jobb, moderat lønn og en 22 år gammel båt så kommer jeg ikke utenom å måtte ta noen vanskelige valg. Med "Xoco", en X-362 Sport, så kan jeg hevde meg, men det er og viktig for meg og familien at den fungerer godt som turbåt. Å kombinere tur og regatta er derimot svært tidkrevende, og krever god planlegging. Tidligere har jeg seilt regatta i turmodus, men det duger ikke hvis en vil henge med de beste. Jeg har rulleforseil og ankervinsj – og full dieseltank etter vinteren.

Alle bør seile regatta

Å seile regatta er det eneste riktige når jeg har en så fin båt som jeg har. Det gir flere seildager, og det bør være et mål for alle som eier en båt. Regatta tvinger meg også ut av komfortsonen, og gjør at jeg må lære å mestre nye situasjoner. Jeg blir en bedre seiler, og for meg er det viktigere enn å hente hjem pokaler. Jeg vil gjerne bruke båten mer, og den beste katalysatoren for å få brukt båten mye, er å melde seg på regattaer.

Men , hvorfor er ikke "Xoco" da å se på flere av sommerens startlister?

For dyrt?

Alle klager på at regatta er blitt for dyrt, men for meg så er det ikke påmeldingsavgiften som er problemet. Der skoen trykker ligger i all tiden og kostnadene knyttet til å ha en båt som skal henge med de beste. Det er kostnadene som kommer som et resultat av å skulle være med i en regatta. Til eksempel kostet Skagen Race meg i fjor nesten 100 000 kroner, i nye seil.

Det finnes mengder av gode båter som min i Oslofjorden, alle X-Yachtsene, First, Arcona og Dehler er noen. Dette er båter som kan hevde seg, men som til gjengjeld ha en seilgarderobe til en halv million for å gjøre det.

Målereglen LYS var på ingen måte rettferdig, men den lille biten av lotto som regelen ga gjorde at hobbyseilere synes det var gøy å være med. Kanskje ble det forhold som passet din båt bra, og da kunne man faktisk vinne, selv med dacronseil og selvpolerende bunnstoff.

Christen With sa det under et foredrag vi arrangerte for shorthanded-klubben: – Å optimalisere seilgarderoben, slik at du har de beste seilene for enhver vindvinkel og vindstyrke, er det eneste du kan gjøre for å lure regelen markant.

Seilene kan fort koste mer enn hva båten er verdt, og det er her utfordringen ligger. De som i lang tid har vært å seile i toppen vil ikke delta med slitte seil. De skal enten vinne, eller så kan de like så godt bli hjemme.

Pussing eller penger

Du må også ha en glatt bunn, og helst da sette jobben bort, slik at du på profesjonelt vis får optimalisert profilene på kjøl og ror. Det koster deg ingen ting på målebrevet, men det svir i lommeboken. Du kan selvfølgelig gjøre jobben selv, men det å skrape ned årevis med gammelt bunnstoff, for så å bygge opp igjen til en slett overflate, blir omtalt som båteiers værste jobb. Det kan jeg skrive under på, jeg har selv gjort det to ganger.

For regatta er hardt bunnstoff løsningen, selv om det gror mer og krever mer arbeid. Hvis du skal ha håp om å hevde deg i høstens regattaer må du i august løfte båten for å fjerne groe, og ja, denne kostnaden må også inn i budsjettet.

Familieregatta

Oslofjorden Rundt har alt som skal til for å lykkes, og tidligere har jeg til og med klart å lure min kone med på denne seilasen. I mai er alle motivert for å komme seg ut på fjorden. Asker er sentralt for hovedansamlingen av seilbåter i Norge, og kan potensielt sett ha flere tusen deltagere. Du trenger heller ikke å ta fri fra jobben, og snill seiling i beskyttet farvann er så og si garantert.

2015: For 8 år siden seilte jeg doublehanded med min sønn August, og vi hadde 12 knop på loggen med gennaker.

Etter at NOR Rating ble innført så ble jeg sjanseløs på regattabanen med min gamle TwoStar 36, men allikevel seilte jeg Oslofjorden Rundt, fordi det pushet meg til å gjøre båten klar for sesongen. Som regel viste det seg at den ikke var det. Ett år hadde jeg tredd fallet feil, og genuan ville ikke rulle seg ut. Jeg hang i mastetoppen da startskuddet gikk, men jaggu klarte vi å ta igjen et par båter, og det ble en liten seier for familien. Oslofjorden Rundt har i alle år vært synonymt med hyggelig familieseiling på et nivå som passer oss.

Jeg hadde også gledet med til Oslofjorden Rundt i år, men etter å ha ligget hele vinteren i vannet, så krever "Xoco" nå å få den vårpussen hun fortjener. Men, tilfeldighetene ville ha det slik at dette måtte skje nettopp denne helgen. Mens dere heldiggriser seiler Oslofjorden Rundt i strålende solskinn og sommertemperatur, vel, da står jeg under skroget i en sky av bunnstoff med kjeledress og malerkost.

ARBEID: En måte å lure reglen er å få glatt bunn. I stede for Oslofjorden rundt blir det båtpuss.

Savner LYS

Det vi opplevde på regattabanen for 15 år siden i Norge er unikt i verdenssammenheng. "Alle" skulle seile Færderseilasen, og svært mange motiverte eiere hadde nettopp mottatt ny båt. Jeg merker det selv, i de første sesongene med ny båt så skal båten brukes hele tiden. Men etter hvert så er ikke seilene like gode, og bunnen ikke like glatt – du merker at farten ikke er slik den en gang var.

Målereglen LYS var på ingen måte rettferdig, men den lille biten av lotto som regelen ga gjorde at hobbyseilere synes det var gøy å være med. Kanskje ble det forhold som passet din båt bra, og da kunne man faktisk vinne, selv med dacronseil og selvpolerende bunnstoff.

Med NOR Rating er det alltid de raskeste som vinner; de som har tid til å trene mye, har råd til å kjøpe nye seil, og ikke minst bruke mye tid på vedlikehold av båten. NOR Rating er mer rettferdig, og er dermed bedre de beste, men ikke for bredden, i bunn og grunn så savner jeg LYS.

En båt som vokser

I to sesonger har jeg tatt ut NOR Rating målebrev, og at akkurat det skal koste litt, anser jeg som helt greit. I hvert fall for oss som vil seile mer enn én regatta i løpet av sesong.

Apropos målebrev: I fjor fant jeg frem et 20 år gammelt IMS-målebrev, og der var båten min en fot kortere. I løpet av disse 20 årene har den vokst fra 10.7 meter til 11 meter, og hvordan den har klart det, må du ikke spørre meg om. Det som var interessant er at det bare er i Norge at X-362 Sport har vokst. Ellers i Europa har de beholdt lengden på 10,7 meter. En slik oppdagelse er ikke med på å gi dagens regel, hvor digitale skrog-filer danner grunnlaget, noe mer tillit.

NOR-rating: X-362 Sport Xoco er 11 meter lang, forstaget er også satt helt i baugen, som er feil.
IMS: X-362 Sport Elyxir er 10,72 meter lang. Her er også forstaget trukket inn fra baugen.

Enda mer irritert

Det er kanskje bare meg, men det at Oslofjorden Rundt i år bruker Manage2Sail for regattaadministrasjon er heller ingen god utvikling. Jeg opplever Manage2Sail som mindre intuitivt for meg som seiler. Enda verre er det for meg som journalist. Det er rett og slett vanskeligere å finne informasjon, og jeg opplever også at regattaarrangørene sliter med Manage2Sail. Da KNS benyttet dette for første gang under Færderseilasen kreperte systemet som skulle gi og vise resultatene. Under NM i 1/2-ton forrige helg var ikke resultatene klare før langt ut på kvelden.

2021: For to år siden seilte jeg for første gang i ny båt, den gangen doubbelhanded med min andre sønn Emil.

Må tenke nytt

Vi er alle flokkdyr, og når det kommer til stykke vil vi være med på det alle andre er med på. Vi lever i en tid hvor vi skal få med oss alt, gjøre det som er kult. I dagens verden er det så mye å finne på at det ikke alltid er regatta som vinner frem som mest spennende. Sel vom jeg har et mål med min regattaseiling som innebærer å ha kontakt med mine voksne barn, så kan jeg ikke si nei når min sønn inviterer meg til topptur i Jotunheimen.

Shorthandedseiling hadde sin glanstid med Watski TwoStar for 15 år siden. I år er arrangementet avlyst for første gang. Marstrand Big boat race ble også avlyst for første gang i år. Vi observerer en negativ trend når det gjelder seiling med selveid, regattaomptimalisert storbåt.

Til gjengjeld ser vi økende interesse for pool-båt-ordninger og andre former for "bagseiling", så det er ikke bare dystre utsikter for seilsporten som helhet, men hvis vi mister de store, raske, privateide båtene så mister vi utvilsomt noe, noe mange mener er selve kjernen i norsk seilsport.

Men det blir feil å klandre seilerene for denne utviklingen – for å stille til start med en optimalisert båt og trent mannskap så må en uhyre kompleks kabal gå opp iblant en ellers hektisk hverdag. For de aller, aller, aller fleste så blir det umulig å få til, og når terskelen for å kunne hevde seg er såpass høy som den er idag, ja da er det kanskje ikke så rart at interessen har dabbet av.

Som motgift til utviklingen så må vi samles om å gjøre det enkelt igjen. Og når vi først står samlet, da og kun da, kan vi begynne å tenke på hvordan vi kan snu trenden. For inspirasjon kan vi starte med å se til Danmark. Der blir Silverrudder utsolgt på timer, 450 plasser, og det i en regatta som er blodig urettferdig, uten målebrev. Tenk det.