Populær instruktør fyller 75

Når Kong Harald idag feirer sin 75 års dag, kan han se tilbake på 64 av dem som aktiv regattaseiler. Etter at han begynte med storbåtseiling har ingen bidratt mer til å rekruttere gode seilere enn Kongen. Da han donerte 51 foteren «Fram XV» til Norges Seilforbunds NORsteam prosjekt og selv deltok som engasjert instruktør trodde mange at Kongen hadde sagt sine siste ord på regattabanen. Da tok de feil.

12.5 kvm var den meste populære juniorbåten i årene etter 2. verdenskrig. Det var derfor naturlig at det var i denne klassen der alle de beste seilene hadde samlet seg, at daværende Prins Harald fikk sin debut. Det skjedde i 1948 med den første av til nå 15 båter med navnet «Fram», C 76 som han fikk på 11-årsdagen av sin bestefar Kong Haakon. Med denne deltok prinsen flittig på regattabanen, blant annet i konkurranse med søstrene Ragnhild og Astrid som tidligere hadde fått sin 12.5 kvm.

Prinsen viste lovende takter. Han vant skoleseilasene for alle landets videregående skoler, ble tatt ut på KNS laget til internasjonale juniorregattaer og etablerte seg etter hvert i toppen av 12.5 kvm klassen sammen med blant annet brødrene Torp, Frithjof Foss, Jens Erik Bøe og Cato Holmsen. Allerede som 21 åring, året etter at han ved Kong Haakons død var blitt landets kronprins, fikk han sin egen 5.5 meter etter at han året før hadde debutert i klassen med farens «Norna VIII».

Over til 5.5 meter

5.5 meter var OL klasse og den gjeveste av kjølbåtklassene. Med mannskapet Stein Føyen og Eirik Johannessen ble det mange gode plasseringer med «Fram II», blant annet seier i seilasene om Øresundspokalen og deltagelse i seilasene om den klassiske Skandinaviske Gullpokalen. Det skulle imidertid ta noen år før dette trofeet, som kun er til låns i et år for vinneren, havnet på Kronprinsens premiehylle. Det var i 1968 da han vant pokalen med «Fram IV» i en spennende regatta i Sandhamnsskjærgården utenfor Stockholm.

I mellomiden hadde Kronprinsen hatt «Fram III», en amerikansktegnet båt bygget hos Jan «Mattis« Mathiesen på Børsholmen Båtbyggeri i 1963. Mattis kunne ikke gi noen eksakt pris på båten som var verftets første 5.5 meter. Ingen visste hvor mange abeidstimer det ville gå med til byggingen. - Vi kan ikke tape på å bygge denne båten, men vi skal heller ikke snyte Kronprinsen, sa Mattis. - Det høres ut som en rimelig avtale, sa Kong Olav som fulgte med sønnen i prisforhandlingene. Det ga de hverandre hånden på og etterpå var alle parter vel forlikte. Og «Fram III» var en rask og god båt. Den seiler den dag idag, nå under tysk flagg og med hjemmehavn ved Bodensee. Kronprins Harald, Føyen og Johannessen representerte Norge i OL i Tokyo i 1964 der de tok en litt skuffende 8. plass, men Kronprinsen hadde tidligere vunnet det åpne amerikanske mesterskapet med båten, trolig en av hans beste seilerprestasjoner.

Ingen OL suksess

Kronprinsen satset mot OL i 1968, og fikk dette året levert en ny båt tegnet av datidens beste designer Britton Chance jr. Båten var vanskelig å styre og selv om laget var blant favorittene i OL etter seieren i Gullpokalseilasene tidligere på sommeren, var selve OL regattaen en nedtur. 11 plass blant 14 båter var skuffende. Kanskje ødela bryllupsreisen i forkant av regattaen noe av konsentrasjonsevnen.

1968 var siste gang 5.5 meterne deltok i OL og til 1972 ble båttypen erstattet av Linge-konstruksjonen Soling. i Norge vokste Solingklassen raskt, og Kronprins Harald, Rolf Lund og Eirik Johannessen var best av alle i opptakten til OL regattaen i Kiel. Etter å ha trent hver eneste helg hos Poul Elvstrøm i Hellerup gjennom hele vinteren, hadde Kronprinsen og hans menn aldri vært bedre forberedt til noe OL. Da båten vant suverent i den siste regattaen før OL, med alle de beste på startlinjen og på samme bane som de olympiske seilaser, fikk den norske båten favorittstempelet. En av grunnene til nordmennens fartsoverskudd var seilene som var sydd hos Buddy Melges i Wisconsin. I OL hadde «alle» slike seil, og til overmål var det Melges selv som tok gullmedaljen. Likevel var skuffelsen over å havne langt nede på resultatlisten enorm, og Kronprinsen seilte nesten ikke de neste to årene. Senere fikk han en ny Soling, sin tredje, men noen ny OL satsing ble det ikke til, selv om han vant flere NM i denne perioden.

Kronprins Harald seilte noen ganger med Kronprinsessen i hennes nye H-båt, men ifølge Dag Erik Pedersens bok om Kongen idrettsliv som  kommer ut i forbindelse med 75 års dagen, var ikke dette noen ubetinget suksess og viste med all mulig tydelighet hvorfor menn ikke bør lære sine koner å seile eller kjøre bil. Det ble full crash.

Nytt kapittel i karrieren

Kronpronsen gikk også sterkt inn i administrasjonen av norsk seiling. Fra 1965 til 1969 var han formann i KNS som da var landsforening og i prinsipp hadde samme rolle som Norges Seilforbund har idag. Kronprins Harald var også sentral i etableringen av Norges Seilforbund i 1970 og han var en brobygger mellom de konservative kreftene i KNS og dem som krevde en ny administrasjonsform for seilsporten i samsvar med Idrettsforbundets krav om at hver idrettsgren skulle være representert ved sitt eget uavhengige forbund. Det var derfor ikke unaturlig at han ble seilforbundets første president, selv om han vegret seg for å ta dette vervet i den krevende oppstartingsperioden. Han ble imidlertid en utmerket president og sørget for at NSF fra begynnelsen av fikk gjennomslag i foreningene, ikke minst i KNS som med dette var blitt fratatt en viktig funksjon. Etter Kong Olavs død i 1991 ble den nye Kongen innvalgt som ærespresident i ISAF og permanent medlem av ISAFs Executive Committee.

«Fram VIII». kongens føste havseiler.

Over til havseilas

KNS hadde fått arrangementet av VM for halvtonnere i 1983. Interessen for klassen var voldsom i Norge, og mer enn 25 båter stilte opp i uttagningsseilasene. En av dem var «Fram VIII», en ny båt tegnet av Eivind Amble og bygd i Finland. Båten vant uttagningene og i selve VM var «Fram VIII» best i baneseilasene takket være ypperlige kryssegenskaper. I distanseseilasene med mye slør og unnavindsseiling hang båten litt igjen i forhold til de beste franske båtene, og Kronprinsen måtte nøye seg med den litt ergerlige 4. plassen til slutt. Interessen for havseilas var imidlertid tent, og da norsk næringsliv ville gi Kronprins Harald en ny en-tonner i 50 års presang, gikk Kronprinsen igjen til Eivind Amble for å få tegninger til den nye båten. Sentrale personer i Kronprinsens mannskap, som var sterkt involvert i det nye båtprosjektet, mente at dette var feil valg av designer. Internasjonalt var det Bruce Farr som gjaldt. Slik ble det, men Kronprinsen sto ved sitt løfte til Amble og gjorde opp for tegningene med egne midler. I ettertid viste det seg at valget av Farr umulig kunne være feil. «Fram X» vant En-tonn VM i 1987, og Kronprins Harald og mannskapet sto for en av de største bragdene i norsk seilsports historie.

«Fram XVI», kongens siste fra Farr.

Lojal mot Farr

Kronprins, og senere Kong Harald har holdt seg til Bruce Farr som har tegnet tre nye 40 fotere og to 50 fotere som har fått navnet «Fram».

51 foteren «Fram XV» ble generøst forært til NORsteam som seilte båten i to sesonger før den sist vinter brant opp ved bryggen til RAN Seilforening ved Bergen. NORsteam prosjektet lever imidlertid videre med en Farr40 innkjøpt av forsikringssummen fra båtbrannen. Den siste, «Fram XVI» er en TP52 og som viste at Kongen ikke var redd for å ta opp konkurransen med de beste proffene. - Det er alltid moro å se de lange fjesene når vi kan slå noen av dem, sa Kongen. «Fram XVI» ble senere konvertert til ORCi og var i sin siste sesong i Kongens eie nesten uslåelig med seire i Færderseilasen, Gotland Rundt og topplassering i Copa del Rey på Mallorca, der Kongen i en årrekke var en trofast deltaker. «Fram XVI» er solgt til norske kjøpere som fortsetter å utdanne norske seilere til storbåtseilas. I de årene Kong Harald har drevet storbåtseiling har også et stort antall unge og lovende seilere fått forsøke seg som mannskap hos Kongen. Antall seilere som gjennom hans båter er blitt rekruttert til seiling på høyt nivå kan neppe overvurderes. Kong Harald ble Årets Seiler i Norge i 1987 og 2005.

«Sira»

8 meteren «Sira» har vært i Kongefamiliens eie siden 1939 da båten var ett år gammel. Kong Olav hadde stor glede av denne båten som han til det siste hadde sine daglige seilturer med rundt og utenfor Hankø. Etter Kong Olavs død så det en stund ut til at båten skulle støve ned som museumsbåt i Horten, men etter mange år med vannskjøtsel ble båten reddet av Kongen som fikk den tilbake til Oslo og Killingen der Kjell Arne Myrann pietetsfullt har restaurert «Sira» til slik hun en gang var. Til og med tremasten er på plass, slik at båten nå er en fullverdig klassiker og kan konkurrere i VM om «Sira-pokalen» i sin tid satt opp av Kong Olav til beste klassiske båt i VM. Da VM for 8 meter be arrangert på Hankø under KNS´ 125 års jubileum i 2008 vant Kongen denne gjeven pokalen selv om båten ikke nådde helt opp blant de mer moderne båtene.

Hva nå?

Kong Harald er idag 75 år og heldigvis ved god helse. Både Einar Koefoed og Kjell Arne Myrann som er med når Kongen kappseiler, uttaler til Aftenposten.no idag at de håper Kongen vil få seg en ny regattabåt slik at han kan fortsette å konkurrere på høyt nivå. Henrich Nissen-Lie som skriver en omfattende artikkel om Kong Haralds seilerliv i Seilas nummer 2. som nå er i handelen, siterer Kongen på at noen ny båt er uaktuell, og at det blir et nytt VM med «Sira» i 2013. Den som lever får se.

Seilas gratulerer vår Seilrkonge med dagen!

Vi har en større sak om Kongens liv som seiler i Seilas 2.

Du finner artikkelen her.

8 meteren «Sira» fra 1938 er dagens regattabåt for Kongen