Man blir aldri for gammel til å seile
Seniorseiling til Shetland
Norma (82) og Jon Erik Saugen (84) er fulle av eventyrlyst og pågangsmot, og sommeren 2015 gikk turen til Shetland. Nå ønsker de seg tilbake.
Publisert
Sist oppdatert
I tide til Shetland
Vi utforsket Sumburg Head og fuglefjellene på sydspissen av Mainland. Her er det titusener av lomvi og lundefugl. Vi kom så nær lundefuglene at vi nesten kunne ta på dem. Vi besøkte også Jarlshof-museet med utgravinger fra bronsealderen, 2000 år før Kristus. Pickterne levde her i velorganiserte samfunn lenge før vikingene ankom på 800-tallet.
Vi tok buss til Scalloway på vestsiden av Mainland, men så måtte vi ta en beslutning. Med dårlig langtidsvarsel kunne vi ikke seile rundt Shetland som planlagt. Vi la heller kursen nordover til øyene Whalsay, Yell og Unst før vi satte kursen tilbake til Norge, kanskje via Out Skerries hvis været tillot det.
Scalloway var hovedbasen for shetlandsbussene; skøytetrafikken som gikk mellom Shetland og Vestlandet under den siste verdenskrigen. Basen lå opprinnelig i West Lunna Voe på Lunna Ness. Museet i Scalloway gir en veldig bra beskrivelse av Shetland-trafikken. Med mannskap Aasmund, som hadde vært offiser på MTB etter krigen, ble dette museumsbesøket spesielt interessant. Den norske MTB-basen lå i Lerwick og var en helt adskilt operasjon fra shetlandsbussene, som er godt beskrevet i marineoffiseren, historikeren og forfatteren David Howarths bok. Mens MTB-ene drev regulær krigføring med natteraid for å forstyrre den tyske trafikken innaskjærs på norskekysten, drev shetlandsbussene, først norske fiskeskøyter, senere ubåtjagere som vi fikk i gave fra USA, en trafikk med frakt av agenter og materiell til motstandsbevegelsen i Norge.
Til lunsj i Scalloway ble vi sittende vis á vis et eldre ektepar. Det viste seg at den 80-årige damen som satt ved vårt bord, var svigerinne til David Howarth (1912–1991). Hun fortalte at i Howarths testamente sto det at asken hans skulle strøs ut in West Lunna Voe, den lille bukten hvor Shetlands-Larsen og de andre skøyte-heltene hadde sin første base. David Howarth ble sterkt knyttet til Norge under denne tiden. Det sies at hans lune håndtering av de tildels ustyrlige nordmennene, var hovedårsaken til at operasjonene ble så vellykket. Da den norske marineenheten, som egentlig var underlagt British Naval Force, fikk tre moderne ubåt-jagere fra USA, ble basen flyttet til Scalloway. Her ble det anlagt slipp og verksted for båtene.
Besøket på basen for shetlandsbussene fikk en ekstra dimensjon fordi vi underveis hadde lest Lars Myttings bok «Svømme med de døde». Hovedpersonen i boken endte opp på Shetland som snekker før skøytene i Scalloway.
Populære nordmenn
Vi brukte en dag på nye Lerwick museum, et veldig proft opplegg om geologi og folk gjennom tidene. Det gjorde at vi forsto mer av shetlendernes begeistring for Norge. Øyene ble kolonisert av folk fra Vestlandet på slutten av 800-tallet. Disse første bosetterne fra Norge ble etter hvert en plage for de norske kongene, fordi de drev med raid på norskekysten; stjal og plyndret som vikinger. Harald Hårfagre satte en stopper for disse vikingraidene ved å annektere hele øygruppen til Norge i år 875.
Det utviklet seg over århundrer et eget språk, norn, en etterkommer av gammelnorsk. Nesten alle stedsnavn på Shetland er av norn opprinnelse. Under Magnus Lagabøters regjeringstid adopterte øyene hans lover. På en husfasade i havnen i Lerwick så vi et skilt med ordene: «Med lögum skal land byggja». Frem til giftemålet i 1469 mellom den dansk-norske prinsessen Margrete og skottekongen, var shetlandske fiskere og bønder frie og levde under Magnus Lagabøters lover. Nå ble det strammere tider. Skottene tok gradvis over all eiendom og gjorde bønder og fiskere til leilendinger.
Ikke rart at vi nordmenn er populære i Shetland i dag.
En litt for trang støvel
