SOMMERREPRISE: TO FLUER - DEL 19
Sine egne sjefer
– Jeg sover til jeg ikke er trøtt lenger, og blir jeg sulten, fanger jeg en fisk. Her er jeg min egen sjef, sier Sam på øya Futuna. Nå skal øya få vindmøllepark og strøm. Er det nødvendigvis et fremskritt?
[Denne artikkelen sto første gang på trykk i SEILmagasinet 6/2010]
Kan det være mennesker der tro?, undrer jeg mens jeg kikker mot den gamle vulkanen i horisonten. «Det var merket en flyplass på kartet, men ingen landsby. Her er det jo ingen ting», fullfører jeg. Dette er noe av det beste med jordomseiling. Det ikke å vite. Å komme til et sted man ikke aner noe om folk eller fauna. Heldigvis er jordkloden så stor, og Stillehavet så utilgjengelig at det fortsatt går an å få litt av den oppdagerfølelsen som gamle Magellan må ha fått når han ankom slike øyer på sin jordomseiling for snart 500 år siden.
Futuna – en øde øy?
Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis
Bestill her
