Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss
OLE WITH: Med Ole Withs bortgang har norsk seilsport mistet en markant profil i norsk seilsport.
OLE WITH: Med Ole Withs bortgang har norsk seilsport mistet en markant profil i norsk seilsport.

En jollepionér er gått bort

Ole With har hatt stor betydning for seilsporten i Norge. Spesielt for jollesporten.

Publisert Sist oppdatert

Jolleseiling begynte så smått å få fotfeste i Norge i slutten av 1930-årene. I 1937 deltok det Sniper og Oslojoller i KNS vårregatta for aller første gang. Etter krigen skjøt jolleseilingen fart for alvor, og en av de ivrigste og viktigste pådriverne i det norske jollemiljøet, var Ole With.

Ole var seiler og deltok i sin første regatta som 13-åring i en Oslojolle med lugerseil i 1939 sammen med fetteren Tønne Huitfeldt. Etter det er det blitt mange, mange regattaer. Men aller mest var Ole With en nysgjerrig og eksperimentell selvbygger. Han studerte jolleklassenes tegninger og regler – og funderte over hvordan han kunne bygge de raskeste jollene. På hjemgården Sønsterud ved Tyrifjorden bygde han først Sniper og deretter Finnjoller. Under krigen ble det bygd og seilt båter på Tyrifjorden. Blant annet bygde han Snipe til Per Skjønberg, og Ole var påpasselig med at Snipene var på grammet på minimumsvekt. Det var helt avgjørende, mente han.

Etter endt ingeniørutdannelse begynte Ole å jobbe ved Gullhaug Sprengstoffabrikk i Lier, og i et intervju jeg hadde med han i 2016, forteller han:

– Mens mor Ellen produserte Christen (With), bygde jeg Finnjolle på loftet hjemme på gården.

Finnjollen var for stor for vinduet, så hele vinduskarmen måtte fjernes før den nybygde jollen i hondurasmahogni kunne lirkes ut, bli låret ned på bakken og prøveseilt på Tyrifjorden.

UT AV VINDUET: Vinduskarmen måtte fjernes for å få ut Finnjolle N-27 som Ole With bygde på loftet i 1956.
UT AV VINDUET: Vinduskarmen måtte fjernes for å få ut Finnjolle N-27 som Ole With bygde på loftet i 1956.

Seiling var og ble en svært viktig del av livet til Ole With og I 1957 ble With Marine, som i dag drives av Christen, etablert.

Om Ole var «sjølberget» ved å bygge egne båter og noen grad også for andre, eksperimenterte han også med seil, og etter hvert ble det å sy seil hovedgeskjeften hans. With Seil var et begrep blant regattaseilere.

Ole With ble også båtkonstruktør. Bortsett fra Snipen var det enmannsjoller som gjaldt på slutten av 1950-tallet, og for å få en rekrutteringsbåt for dem som ville være to, ble Ole oppfordret til å tegne en båt. Det gjorde han i 1960, og båten var tomannsjollen Gazelle. Den ble først bygd i finér og den kunne i Ole Withs ånd selvfølgelig selvbygges. Senere ble den også bygd i plast.

Ole With var også med i pionertiden av outboardsporten – fra den gangen det ble arrangert rundbaneløp utenfor Hvalstrand i Asker og hvor motorbåtførerne satt på knærne i små lopper som hadde så store motorer som man turde å sette på dem.

GAZELLE: Ole Withh konstruerte tomannsjollen Gazelle og på låven på gården Sønsterud hadde han en Gazelle bygd i finér.
GAZELLE: Ole Withh konstruerte tomannsjollen Gazelle og på låven på gården Sønsterud hadde han en Gazelle bygd i finér.

Da 470-jollen kom til Norge tidlig på 1970-tallet, hadde Ole With N-1, og han var selvfølgelig med i kulissene som byggteknisk rådgiver da Christen bygde halvtonneren «Saa Vidt» og minitonneren «Withchie», som vant VM.

Ole With har hele veien hatt en klar stemme i det norske seilmiljøet, og det er først og fremst jollene og seilerne av de små båtenes sak, han har talt. Hans meninger og gjerninger har vært med på å prege det norske seilmiljøet i over 70 år.

Ole With, som ville blitt 94 år i oktober i år, var klar til det aller siste. I februar i år fikk han en hjerneblødning, og 20. april sovnet han inn med familien rundt seg.