Fra Svinesund til Trondheim i en 16-foter

Da Mats Dahle kastet loss 19. mai, hadde han aldri seilt en nordlandsbåt før. Siden den gang har han tilbakelagt store deler av norskekysten i den 16 fot lange trebåten med navnet Ciri, sammen med sin faste følgesvenn – sin ti år gamle husky, Rago.

– Turen begynte jeg å planlegge litt før juli i fjor. Deretter begynte jeg å se etter båt. Jeg var noen dager på Søndre Sandøy før turen for å bli vant til båten, og for å rigge seil og mast, forteller Dahle.

40 år og 16 fot

Båten, en Bindalsfæring, bygget som et skoleprosjekt i Risør for rundt 40 år siden, kjøpte han i Arendal. Den var rimelig, og passet derfor med ønsket hans om å seile langt.

Men Dahle innrømmer at båten kanskje ikke er det opplagte valget for en slik tur, men at det passet budsjettet.

– Hun er tynn og rank, og det tok under en uke før jeg kantret første gang.

Han måtte lære båten å kjenne underveis – blant annet hva den tåler og hvordan den skal behandles.

– Det krever litt læring, som å ikke tråkke på bordene så de sprekker.

Mye vær og mye venting

Turen har blitt mer krevende enn Dahle så for seg før avreise. Båten kan i hovedsak seiles med vinden bakfra eller fra siden. Den har ingen nevneverdig kjøl, og smertegrensen går rundt kuling i kastene.

– Det er en utfordrende båt å seile. Med en vanlig seilbåt kan man enkelt ligge på svai og slappe av. Her tvinges jeg til å ta mindre etapper, forteller han.

Særlig på Vestlandet har været satt premissene, og Dahle har hatt mye motvind og måttet vente på forsvarlige forhold. I Mandal ble han liggende i ti dager og vente på vinden. Også tidligere på turen har været tvunget ham til å bli værende. I tillegg har vanninntrenging vært en gjennomgående utfordring.

– Det lakk godt allerede ved Nøtterøy og jeg trengte hjelp. Da fikk selvtilliten en knekk, men jeg kom meg videre.

Underveis har han lært, fått råd fra lokalkjente og ringt etter hjelp når han har vært usikker på forholdene.

– Jeg har ikke vært redd, men jeg har stor respekt for sjøen. Jeg venter heller for lenge enn å sette ut når jeg er usikker.

Det har gjort turen vanskeligere å planlegge.

– Tanken var å være tettere på, og spille på lag med naturen. Det har vist seg å være ganske kjedelig til tider, som den gangen jeg måtte vente på vinden i ti dager i Mandal. Det har ført til at jeg har sett mye jeg ikke har planlagt, og ikke så mye av det jeg hadde planlagt.

All ventingen har også ført til skippertak og noen lengre distanser enn planlagt.

– Den lengste etappen ble 45 nautiske mil på 18 timer midt på natta, men en pause for mat. Det hele er nok litt dumdristig, og jeg tror det er det som må til for å gjennomføre en slik tur, forteller seileren.

Rago havnet i sjøen

Med på turen har han hele tiden hatt Rago, en 10 år gammel husky.

Hunden er godt båtvant fra tidligere, men under krapp sjø i Sognesjøen fikk Dahle en støkk. Rago skulle gå over lasten i båten da han ramlet i vannet. Heldigvis fikk han tak i redningsvesten.

– Det gikk fint. Da ble det en ekstra stopp med gåtur og godteri.

Rago har samtidig vært godt selskap på reisen og en viktig motivasjon på hviledagene. Dahle har derfor planlagt turen med hundens komfort i tankene.

En fantasisk måte å komme seg frem

Med en båt som er lekk og mange døgn i telt bak seg, har de siste ukene først og fremst dreid seg om å komme i mål.

– Det er fint å være på tur, men nå er jeg lei av å sove i telt, og jeg må snart tilbake på jobb.

Til tross for lekkasjer, venting, vær og lange etapper beskriver Dahle turen som utrolig fin. De sterkeste opplevelsene har kommet når han minst har ventet det.

– Jeg kan sitte og ro i regnet når det er paddeflatt, og så dukker det opp en havørn.

Andre ganger har han rodd langt på natt og fått stjernehimmel og morild som selskap. Det er nærheten til naturen som har vært poenget med turen.

– Det er nydelig å se landet fra kysten. Seiling er jo en fantastisk måte å komme seg frem på.

Underveis har han også opplevd en gjestfrihet langs kysten som har gjort stort inntrykk. Båthavner og folk har stilt opp, og for bare noen dager siden ringte han en båthavn for å spørre om å få bruke en brakke. Det endte med invitasjon på mat og overnatting.

Fremme i Trondheim

Ventingen underveis har ført til noen lange etapper mot slutten. Den lengste ble 45 nautiske mil på 18 timer, med en pause for mat. Det ble lange strekk mot slutten, med mye skiftende vær. Etter turen skal båten selges, dersom noen vil ha den. Og selv om turen har vært krevende, frister det til gjentagelse.

– Det gir mersmak. Med litt bedre forberedelser kunne jeg tenke meg å gjøre noe lignende. Kanskje spare opp til en litt nyere båt. Kajakkpadling høres også fristende ut, avslutter soloseileren.

Sent mandag var de endelig i mål. 

– For en sjarmøretappe med medvind inn fjorden! 

Les også:

Plus

Plus

Tre barn, én katamaran og to år på havet

Trond og Karoline har krysset Atlanterhavet flere ganger tidligere, med både seilbåt og robåt. Denne gangen reiser de med katamaran og med sine tre barn om bord.

Plus

Plus

Mot nord med «Ninna»

For fem år siden hadde Maren Sveinsen (23) aldri seilt før. Siden den gang har hun tilbakelagt utallige nautiske mil alene langs norskekysten sammen med seilbåten «Ninna».

Plus

Plus

Vårt største seilingseventyr

Svenske Anders og Eva-Lena Lindblom har forelsket seg totalt i norskekysten. Nå er de på sin lengste seilas hittil, og planen er å seile til august 2027 med S/Y Ingrid-Marie, en Hallberg-Rassy 45 fra 1991.