Takk for SEILASen Henrich
Redaktør Henrich Nissen-Lie gikk bort 26. august. Tidligere forlagssjef, venn og kollega har oppsummert samarbeidet her
Publisert
Sist oppdatert
Jeg husker det som om det var i går – mandag 11. august 1975. Det var første gang jeg møtte Henrich Nissen-Lie. Han var midt i relanseringen av SEILAS, KNS sitt stolte organ, og trengte flere medarbeidere. For meg skulle det kun være et kort avbrekk mellom to jobber. Dette ble dette starten på en 40 års reise. Henrich hadde den evnen – han fikk deg til å bli.
Å arbeide med Henrich var aldri bare jobb. Det var en reise. Han var en idéskaper, en visjonær, og en uuttømmelig kilde til inspirasjon. Han kunne komme inn døren med et glimt i øyet og en ny idé på lur – og før du visste ordet av det, var du med på et nytt prosjekt, en ny testseilas, en ny utgave, en ny drøm.
Henrich satte standarden for båtjournalistikk – ikke bare her hjemme, men også ute i verden. Jeg husker møtene med redaktører fra Segling, Sejl og Motor, Die Yacht, Les Bateaux og Yachting World. Det var alltid respekt i rommet når Henrich kom inn. Og han lot seg inspirere av dem også. Som da redaktør Bernard Hayman i engelske Yachting World bygde sin egen båt og flyttet om bord. Dette inspirerte Henrich til å utvikle «Seilas Ideelle Turseiler» sammen med Eivind Amble og SEILAS-leserne, en båt som satte spor etter seg langt utenfor Norges grenser.
Henrich hadde en unik tilnærming til båttesting. Han ønsket å kjenne båten slik den var ment å brukes – som familie-turseiler, dagsturbåt eller regattabåt. Han mobiliserte venner og familier, organiserte seilaser med flere båter samtidig, og skapte ekte opplevelser. Resultatet var artikler skrevet med innsikt, varme og presisjon, etterspurt langt utenfor Norges grenser.
Jobben med Henrich ble en livsstil. Klokker og kalendere mistet betydning midt i prosjektene, og skillet mellom ferie og arbeid visket ut. Han inspirerte sine medarbeidere til å yte sitt beste, ikke fordi han krevde det, men fordi han fikk dem til å ville det.
Henrich var også en historieforteller. Han delte sine egne seilturer ikke bare til Vestlandet, Shetland og Skottland men også til mer lokale havner og steder. Og han inspirerte andre til å følge i hans kjølvann. Han var et forbilde, en som gikk foran.
Henrich tiltrakk seg dyktige folk – lojale medarbeidere som ble ved hans side i årevis og som senere ble aktive aktører både i samfunnsdebatt og næringsliv.. Og han hadde alltid nye prosjekter på gang. Fra Hold Skjærgården Ren, WWF, Sjøfartsmuseet og kystkultur, til båtmesser og restaureringen av «Dronningen» på Bygdøy – Henrich var overalt. Og samtidig skrev og redigerte han årlig 600 - 700 sider med oppdatert båtstoff i sine utgivelser. I tillegg til flere bøker om kyst, båtliv og maritim kultur.
Våre turer til båtmessen i London var uforglemmelige. Henrich kjente dem alle – Peter Storm, Henry Lloyd, Pelle Petterson osv. I yngre år hadde hadde han bodd her, og var lomme-kjent. Å gå med ham i Londons gater var som å bla i en levende historiebok.
Vi jobbet tett – han som redaktør og skribent, jeg med salg og administrasjon. Det var egentlig bare under reisene våre til båtmessene vi fikk tid til å snakke om livet. Og Henrich hadde alltid tanker – om miljø, om energi, om fremtiden. Han sluttet aldri verken å filosofere eller visjonere.
Men tiden gikk, altfor fort. Jeg hadde sett frem til at vi en dag kunne sette oss ned med en GT (hans favorittdrink) og minnes årene som hadde gått siden vi møttes i august 1975 og alt vi hadde opplevd.
Men tiden løp fra oss.
Så nå, Henrich – på vegne av meg selv og alle oss som fikk gleden av å jobbe med deg: Takk for reisen. Takk for inspirasjonen. Takk for SEILASen og takk for BÅTLIVet.
Tor-Kristian Øines
