LANGT NORD: «Snyspurven» på svai i Kinnar-Sandfjorden, fastland-Norges nordligste bukt.
LANGT NORD: «Snyspurven» på svai i Kinnar-Sandfjorden, fastland-Norges nordligste bukt.

Nattseilas for en fersking

Båten krenger og bølgene skvulper mot skroget i kjent stil. Landskapet og forholdene er akkurat slik som i morges, seil og rigg trimmes på likt. Vinden som blåser og havet som ruver er akkurat de samme som da sola steikte over horisonten for noen timer siden. Alt dette er jeg fullt klar over. Så hvorfor føles alt så ukjent og annerledes ut bare fordi det er mørkt?

Publisert Sist oppdatert

Dette var noe av det som slo meg under min første natteseilas. En følelse jeg godt kunne kjenne igjen, men fra helt andre situasjoner og omgivelser fra ungdommen. Som født og oppvokst i den nordligste delen av landet er mørket noe man forholder seg til store deler av året. Spesielt om man tilbringer mesteparten av vinteren ute på tur, blant alpine fjell og på øde vidder.

Sorte hav og fjell

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

49,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

495,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

795,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER