LANGT NORD: «Snyspurven» på svai i Kinnar-Sandfjorden, fastland-Norges nordligste bukt.
Båten krenger og bølgene skvulper mot skroget i kjent stil. Landskapet og forholdene er akkurat slik som i morges, seil og rigg trimmes på likt. Vinden som blåser og havet som ruver er akkurat de samme som da sola steikte over horisonten for noen timer siden. Alt dette er jeg fullt klar over. Så hvorfor føles alt så ukjent og annerledes ut bare fordi det er mørkt?
Dette var noe av det som slo meg under min første natteseilas. En følelse jeg godt kunne kjenne igjen, men fra helt andre situasjoner og omgivelser fra ungdommen. Som født og oppvokst i den nordligste delen av landet er mørket noe man forholder seg til store deler av året. Spesielt om man tilbringer mesteparten av vinteren ute på tur, blant alpine fjell og på øde vidder.