KLINKBÅTBYGGING: Godtar UNESCO den nordiske søknaden, kan bygging og bruk av klinkbygde båter komme på verdensarvlisten.
KLINKBÅTBYGGING: Godtar UNESCO den nordiske søknaden, kan bygging og bruk av klinkbygde båter komme på verdensarvlisten.

Klinkbygde båter kan bli verdensarv

Tradisjonen rundt bygging og bruk av klinkbygde trebåter kan komme på listen over menneskehetens immatrielle kulturarv. Forbundet Kysten har ledet en felles nordisk søknad til UNESCO.

Publisert Sist oppdatert

Klinkbygde båter er velkjente båter for de fleste båtfarende fanter i den norske skjærgården. De kan sees mange steder, men utfordringen er at kunnskapen om hvordan de bygges og brukes er i ferd med å dø ut.

SØRLANDSNEKKENE: Klinkbygde sørlandssnekker kan komme på verdensarvlisten.
SØRLANDSNEKKENE: Klinkbygde sørlandssnekker kan komme på verdensarvlisten.

«I dag videreføres tradisjonene av de få båtbyggerne som fremdeles kan kunsten å bygge de ulike båttypene, og av enkeltpersoner og spredte miljøer som seiler og ror i sosiale fellesskap hvor man sammen viderefører kunnskapen om hvordan båtene brukes og vedlikeholdes. Tradisjonen lever, men antallet mennesker som kan og utøver den er synkende. Det håper man nå et UNESCO-stempel på kulturarven kan bøte på», skriver Forbundet Kysten.

Har sendt søknad til UNESCO

Forbundet tok derfor et initiativ overfor de andre nordiske landene med tilsvarende båtbyggertradisjoner, og dette har ført fem til en felles søknad til FN-organisasjonen «United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization» (UNESCO) om å inkludere tradisjonen rundt bygging og bruk av klinkbygde trebåter på listen over menneskehetens immaterielle kulturarv. Samtlige nordiske kulturdepartementer har underskrevet nominasjonen som ble overlevert i slutten av mars.

– Dette er stort for oss. Vi har jobbet med denne saken helt siden 2012, sier kommunikasjonsrådgiver Tuva Løkse i Forbundet Kysten.

TORE FRIIS-OLSEN: – Klinkbåttradisjonen kan ved en plass på verdensarvlisten bli løftet inn i en større sammenheng, sier Tore Friis-Olsen.
TORE FRIIS-OLSEN: – Klinkbåttradisjonen kan ved en plass på verdensarvlisten bli løftet inn i en større sammenheng, sier Tore Friis-Olsen.

– Om nordiske klinkbåttradisjoner blir innskrevet på UNESCO-listen, er det en bekreftelse på at det internasjonale samfunnet i klartekst sier at denne kulturarven må bevares for ettertiden. Det betyr også at den løftes inn en større sammenheng og blir en del av menneskehetens immaterielle kulturarv, sier prosjektleder Tore Friis-Olsen.

Kommer klinkbåttradisjonen på verdensarvlisten, vil det forplikte de nordiske landene til å legge til rette for at den holdes levende også for kommende generasjoner.

To tusen år lang historie

Om de klinkbygde båtene skriver Forbundet Kysten:

«Den klinkbygde båten er en spesiell nordisk båttype, som i to tusen år har hatt stor betydning for vår bruk av havet. Variasjonen er stor, men byggemetoden er tilnærmet den samme i hele Norden. Bare i Norge finnes et stort spekter av lokale varianter av båtene, og mange av oss har et forhold til en av dem, om det er sørlandets sjekter, vestlandets oselvere eller nordlandsbåten med de karakteristiske høye stavnene for- og akter.

Båtene har gjennom generasjoner bundet de nordiske folkene sammen fra kyst til kyst, brakt Norden ut i verden og verden tilbake til Norden. Klinkbåtstradisjonen er en helt sentral del av vår kystkultur og kulturarv».

I 2018 mottok Forbundet Kysten en gave på 7,8 millioner kroner fra Sparebank­stiftelsen DnB. For pengene bygges det nå 50 tradisjonsbåter rundt om i landet. Dette er også et ledd i arbeidet med å holde kunnskapen om tradisjonsbåtene i hevd. Flere unge båtbyggere har engasjert seg.