Sjømannstatoveringer i bokform

HOVEBILDE: Utsnitt av coveret på boken.

Tatoveringer var selve yrkesidentiteten til sjømennene før krigen. I dag blir der det forbundet med dårlig moral, fyll og kriminalitet.

Tusenvis av sjømenn dro til sjøs under gullalderen i norsk sjøfart. Mange kom tilbake med tatoveringer som markører på deres maritime tilhørighet. Tatoveringene kunne være alt fra symboler fra eksotiske steder til minne om dem man var glad i hjemme. Andre igjen hadde ingen spesiell betydning, utover å være dekorative og gi den rette sjømann-imagen.

I nyere tid har tatoveringer hatt svært lav status i Norge, og blitt assosiert med fyll, umoral og kriminalitet. Dette til tross for at sjømennene forbant dette med en del av yrkes-identiteten.

I boken tar forfattere Marit Sunnana Altrust og Elin Hansson for seg 13 sjømenn med tatoveringer. Mennene forteller om sien opplevelser, forlis, krigseilaser, samhold, fyllfester, barrunder, bordellbesøk, savn og kjærlighet, - kort sagt alt som har inspirert til små og store tatoveringer. førstekonservator  Elisabeth Solvang Koren ved Maritimt museum gir en innføring i etterkrigens sjømannsliv, og tatovøren Tor Ola Svennevig har skrevet om tatoveringens historie.

Jon Michelet har skrevet forordet, hvor han avslører hvor han bevisst valgte å ikke tatovere seg.

Boken gis ut av Magikon forlag og koster kr 398.