Oppdagelsesferd å egne premisser

Det var en gang en tid – for bare noen få tiår siden. En tid da ungdom langs hele kysten satt vinteren igjennom og gledet seg til en ny seilsesong. Sesongen startet man så tidlig at isen så vidt hadde gått i Indre Oslofjord. Med neglesprett på hender og tær og røde roser i kinnene seilte de med et smil om munnen. Gleden over å seile sin egen sjø, dra på oppdagelsesferder på egne premisser og møte andre likesinnede langs Nordens havner overgikk all verdens kulde og motvind.

Andunger, BB11-er og andre små kjølbåter med bomtelt og syntetisk sovepose rett på fuktig dørk; der lå de og hørte på snorkingen til kompisene ved siden av, lyden av bølger mot klinkbygd skrog og tomme ølflasker som rullet frem og tilbake i takt med bølgene. For bare noen tiår siden var seilbåtdrømmen så sterk blant ungdommen, at den var verdt all verdens sommerjobber med maling av hus, stoffing av naboens båt, plenklipping og luking.