«...En reiser fremdeles»

Påhengsmotor’n, ja. Eller aktersnurran, som svenskene sier. Til velsignelse, det er så, men jammen også til besvær. For hvem har ikke opplevd at Murphy slår til med sin lov når du skal ha i gang påhengsmotoren, og den ikke vil starte?

Når du drar og drar i snora uten at noe skjer, når du svettende banner og forbanner den hersens greia, for hva er det nå, da? Tett bensinfilter? Rusk i forgasseren? Det, eller en tennplugg som svikter.

Sa jeg snor? Ha meg unnskyldt, jeg snakker ikke her om de supermoderne påhengerne som er så teknisk avanserte at de (visstnok) aldri går i stykker. De med startknapp, eget batteri, elektronisk innsprøytning og greier. Nei, jeg snakker om dem med snortrekk, sånne som krever fysisk innsats for å snurre.